Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

kanskje eneste kvinnen som ville holde politisk foredrag i Larvik før Stortingsvalget.
(Østlandsposten 8/10 og 12/10-1912) I en artikkel kalt "Kvinderne og Stemmeretten" (17/10-
1912) kommenterte Østlandsposten fru Keilhaus foredrag. Hun hadde i sitt foredrag framholdt
at Venstre ikke ville slippe kvinnestemmeretten, men holde den fast til den var gjennomført.
Høyreavisen Jarlsberg og Larviks Amtstidende hadde reagert på dette all den stund også
Høyre hadde kvinnestemmeretten på programmet. Østlandsposten hevdet at Høyre under
årelang motstand endelig hadde bekvemmet seg til å oppta den som programpost. Men dette
hadde ikke vært lett for Høyre, mente avisen. Aftenposten hadde rett før Høyres landsmøte
skrevet at det fortsatt ikke hastet med kvinnestemmeretten. Østlandsposten avsluttet
artikkelen:
"Likesom Venstre først optok og arbeidet frem Kvindernes Deltagelse i det offentlige Liv, saaledes har ogsaa
Venstre optat Kampen for at faa gjeninført Kvindernes statsborgerlige Stemmeret. Med fuld Grund kan Venstres
Talere derfor si at vi slipper ikke denne Sak før den er gjennemført."
I en artikkel kalt "Kvinderne og Valget" (Jarlsberg og Larvisk Amtstidende 28/9-1912) ble det
reklamert for Hanna Isachsens kommende foredrag i avholdslokalet om kvinnene og valget.
Avisen mente mange kvinner sikkert ville tenke at de ikke behøvde å høre dette foredraget -
alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner ville komme allikevel i nær framtid - og det
var ikke nødvendig med en videre kvinnekamp. Men selv om kvinner ikke var interessert i
politikk, så gikk det ikke i lengden an å skyve alt ansvar fra seg. Politikk var noe som hver
dag grep inn i livet på en eller annen måte. Lover regulerte alle kvinners liv, og
skatteinnbetalingen vedkom alle kvinners liv. Kvinnene burde være med å bestemme hva
skattene skulle brukes til. Stemmeretten ga kvinnene mange rettigheter, og det var kvinnenes
plikt å sette seg mest mulig inn i hvordan de best mulig kunne gjøre fyldest for seg.
Larvikskvinnene ble anmodet om å møte fram og høre på Isaachsens foredrag.
Imidlertid møtte nok ikke kvinnene fram i så stort monn som Jarlsberg og Larviks
Amtstidende hadde håpet, og avisen kommenterte dette:
"Kvinderne. Det burde være meget bedre besøkt det Møte som Onsdag holdtes i Afholdslokalet med fru
Isaachsen som Taler. For Foredraget gav meget Stof til Eftertanke."
I 1913 ble lister med navn på kvinner sendt til de forskjellige partier med anmodning om å
kumulere minst to av dem. Dessverre kom bare to kvinner inn i kommunestyret i 1913.
Kvinnene gjorde et dårlig valg i Larvik i 1913, antall kvinnelige bystyrerepresentanter gikk
ned fra 6 til 2. 11) I 1901 var det 37 % av de kvinnelige stemmeberettigede i Larvik som avla
stemmer, i 1907 hadde antallet steget til 69%, i 1910 var det 60 % som stemte og i 1913 var
det 56 % av de stemmeberettigede kvinnene i byen som stemte. 1907 var glansperioden til det
rekonstruerte leddet i Larvik, men 1913 var et år uten stort engasjement, noe disse tallene
gjenspeiler.
Før kommunevalget i Larvik 1913 appellerte Østlandsposten til kvinnene om å stemme på
partiet Venstre. Larvik Venstre hadde gitt hele 10 kvinner plass på sin liste:
"Kvinderne har faat bred plads paa Venstres liste. Intet parti har git kvinderne saa mange pladse, idet 10 - ti -
kvinder er opstillet. Naar kvinderne nu har faat fuld kommunal stemmeret, saa er det rimelig og retfærdig at
kvinden ogsaa faar anledning til at delta i kommunenes styre og stel, og det ikke mindst av den grund at de
utgjør over halvparten av de stemmeberettigede. Stem med Venstre." (29/11-1913)
207