Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...
Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...
Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
komiteen forslagene til forandring i Grunnlovens betingelser for stemmerett, <strong>og</strong> et forslag om<br />
alminnelig stemmerett for menn <strong>og</strong> kvinner ble forkastet av Stortinget med 81 mot 33<br />
stemmer. I 1898 ble imidlertid nærmest alminnelig stemmerett for menn vedtatt, mens flere<br />
forslag om kvinnestemmerett ble levert inn.<br />
I 1901 innstilte Konstitusjonskomiteen på kommunal stemmerett for kvinner etter census. Det<br />
var levert inn petisjoner fra bå<strong>de</strong> L.K.S.F. <strong>og</strong> KSF, <strong>og</strong> L.K.S.F. had<strong>de</strong> arrangert brevkampanje<br />
til Stortingsmenn. O<strong>de</strong>lstinget bifalt forslaget med 68 mot 17 stemmer, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t så ut til at<br />
begrenset kommunal stemmerett for kvinner skulle bli vedtatt. Men Lagtinget sendte saken til<br />
regjeringen. O<strong>de</strong>lstinget bifalt ikke Lagtingets anmerkning med 44 mot 41 stemmer, <strong>og</strong> i 1901<br />
fikk kvinner kommunal stemmerett etter en censusgrense på 300 kroner på lan<strong>de</strong>t <strong>og</strong> 400<br />
kroner i kjøpsste<strong>de</strong>ne.<br />
Høsten 1901 var første gangen kvinnene skulle få være med å stemme ved kommunevalg.<br />
L.K.S.F.,<strong>og</strong> KSF forsøkte å mobilisere kvinnene til å <strong>de</strong>lta i valget. KSF valgte å stille med<br />
egen kvinneliste, mens L.K.S.F. ønsket at kvinnene skulle gå inn i <strong>de</strong> allere<strong>de</strong> eksisteren<strong>de</strong><br />
partier. 6000 opprop ble distribuert, <strong>og</strong> foredragsturneer ble foretatt. 98 kvinner ble valgt inn i<br />
kommunestyrene.<br />
Flere forslag ble sendt Stortinget om statsborgerlig stemmerett for kvinner <strong>og</strong> om kommunal<br />
stemmerett for kvinner på lik linje med menn i <strong>de</strong> etterfølgen<strong>de</strong> år. Også KSF endret syn på<br />
<strong>de</strong>tte, <strong>og</strong> begge stemmerettsforeningene engasjerte seg sterkt i arbei<strong>de</strong>t. Fredrikke Marie<br />
Qvam reiste på foredragsturneer <strong>og</strong> vervet medlemmer til nye lokale kvinnestemmerettsforeninger,<br />
<strong>og</strong> Arbei<strong>de</strong>rpartiets kvinner arrangerte stemmerettst<strong>og</strong> som sendte<br />
henven<strong>de</strong>lser til Stortinget. I 1904 ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet. Dette var en<br />
samleorganisasjon for kvinneforeninger som tradisjonelt sett kunne karakteriseres som<br />
borgerlige. Bå<strong>de</strong> KSF <strong>og</strong> L.K.S.F. meldte seg inn. Gina Kr<strong>og</strong> ble formann <strong>og</strong> Fredrikke Marie<br />
Qvam viseformann.<br />
I forbin<strong>de</strong>lse med unionsoppløsningen 1905 samlet kvinnene inn nesten 300 000 un<strong>de</strong>rskrifter<br />
i sin "uoffisielle avstemning". Dette imponerte mannsbastionene, kvinnene had<strong>de</strong> gått inn i en<br />
samfunnsrolle uten å ha <strong>de</strong>t offisielle apparatet til å hjelpe seg.<br />
Ved Stortingsvalget i 1906 fikk Høyre 45 representanter, Venstre 54, Arbei<strong>de</strong>r<strong>de</strong>mokratene 4<br />
<strong>og</strong> Arbei<strong>de</strong>rpartiet 10. Denne sammensetningen bur<strong>de</strong> gi grunnlag for vedtak av reformen<br />
som ga kvinnene statsborgerlig stemmerett. L.K.S.F. leverte inn forslag om endring av<br />
Grunnloven som ville gi kvinnene statsborgerlig stemmerett, <strong>og</strong> foreningen henvendte seg til<br />
samtlige partier med anmodning om å sette kvinnestemmeretten på pr<strong>og</strong>rammet. L.K.S.F.<br />
samlet <strong>og</strong>så kvinneun<strong>de</strong>rskrifter <strong>og</strong> gjor<strong>de</strong> henven<strong>de</strong>lser til Stortingsmenn om å støtte<br />
kvinnestemmerettsreformen. Fredrikke Marie Qvam oppfordret alle kvinner til å gå med <strong>de</strong>t<br />
internasjonale stemmerettsmerket, Jus Suffragii.<br />
I 1907 talte Qvam 21 ganger rundt om i Norge om kvinnestemmeretten. 28 Stortingsmenn<br />
mottok henven<strong>de</strong>lser fra kvinnene. Konstitusjonskomiteen innstilte på statsborgerlig<br />
kvinnestemmerett etter census, men komiteens mindretall med Ole Malm mente at<br />
kvinnestemmeretten ville virke <strong>de</strong>moraliseren<strong>de</strong> på samfunnet, kvinnens virke var i hjemmet.<br />
Men ved avstemningen i Stortinget stemte 96 for begrenset statsborgerlig stemmerett for<br />
kvinner, 25 stemte mot. Ole Malm stemte mot <strong>og</strong> mente at stemmerett ikke var en<br />
menneskerett. Han hev<strong>de</strong>t at kvinnestemmeretten ville ø<strong>de</strong>legge familien. Men statsborgerlig<br />
stemmerett for kvinner etter census var vedtatt, <strong>og</strong> Høyres le<strong>de</strong>r, professor Emil Stang, talte<br />
23
Change language