Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Etter som kommunevalget nærmet seg, informerte avisen stadig mer om det kommende
valget. Det ble gjort rede for hvilke kvinner som hadde rett til å stemme.(17/9-1904) I steden
for å trykke L.K.S.F.s opprop til kvinnene om valgdeltagelse, hadde Jarlsberg en artikkel på
første side kalt "Kvinderne ved Valgene". (22/9-1904) Det ble informert om at L.K.S.F. hadde
sendt ut en oppfordring til alle Norges stemmeberettigede kvinner om å delta i de kommunale
valg i hele 60 000 eksemplarer. L.K.F.S. hadde søkt å skaffe seg velvilje for saken og
henvendt seg til ordførere, prester, poståpnere og kjente menn og kvinner med bønn om
imøtekommenhet. Tiden var nå inne for kvinnene, skrev avisen, til å foreta sine forberedelser.
I nok en førstesidesartikkel kalt "Kvinderne og Kommunevalget" var kvinnenes valg temaet.
(1/10-1904) Artikkelen var skrevet av doktor H Blick Holst. Han hadde holdt foredrag i
”kvinnesaksforeningen” om forholdstalsvalg og hadde behov for noen supplerende
bemerkeninger. Han gikk igjennom rutiner og framgangsmåter ved kommunevalget. Blick
Holst hadde ikke sans for en egen kvinneliste:
"At Kvinderne gjerne vil have sine egne frem, er helt naturlig; Kvinderne vil sikkerlig ogsaa faa sine Pladse paa
de forskjellige Partiers Lister; men at den ene Halvdel af de Stemmeberettigede skal gaa hen og lave sin egen
Stemmeliste ved at plukke ud fra de officielle Lister alle de Kvinder, som der maatte findes, det vil ikke være
heldigt hverken for Valget eller for Sagen. Man bør ikke komme derhen, at man ved Afstemningen først tager
Hensyn til Kjøn, og derpaa til Dygtigheden. Om vedkommende er dyktig og skikket for Stillingen, maa være det
ene afgjørende; man maa ikke ga hen og stemme paa Personer efter Kjøn. Finder nogen det ønskeligt, at der
opstilles en udpræget Kvindeliste, saa bør man aabent og ligetil opsætte en saadan som officiel Valgliste. Der
skal bare 20 Vælgere til, for at faa en Valgliste istand, og faa det tilstrækkelige Antal Kandidater..."
Han var heller ikke for at det burde velges inn så mange kvinner som mulig i kommunestyret
bare fordi de var kvinner:
"At søge at faa indvalgt i Kommunestyret saa mange Kvinder som muligt, bare fordi de tilhører Kvindekjønnet,
er en kortsynet Betragtningsmaade, som bare vil skade selve Kvindesagen. Mød frem paa de forskjellige
Partimøder og søg der at gjøre Eders Meninger gjældende; er I ikke fornøiede hermed, saa dan et eget Parti og
opsæt en egen Partiliste; det er den greieste og den eneste ligefremme Maade at handle paa, naar man ikke er
tilfreds med de forskjellige Partiers Lister. "
Jarlsberg var i 1904 opptatt av dannelsen av Kvinnestemmerettsforeningen, og selv om den
tok visse forbehold i forhold til denne stiftelse, uttrykte den direkte at det var rett og rimelig at
kvinner skulle få stemme. Likevel er det klart at avisredaksjonen var imot innmeldelsen i
L.K.S.F., kanskje fordi det ville forplikte kvinnene til å arbeide for statsborgerlig stemmerett
på lik linje med menn, og denne reformen var avisen i 1904 ikke klar for ut fra sitt ideologiske
ståsted.
I 1905 var Jarlsberg til en viss grad opptatt av kvinnens samfunnsrolle, men ikke så sterkt som
flere av de andre avisene jeg har undersøkt. 7) Avisen var med i arbeidet for å få underskrifter
til kvinnelistene til støtte for unionsbruddet:
"Holmestrandskvinder - alle over 21 Aar - ber vi underskrive den Liste, der er udlagt i "Jarlsberg"s Ekpedisjon
om Tilslutning til Storthingets Beslutning af 7de Juni. Det gjælder at faa alle med. I andre Byer er Kvinderne
meget ihærdige i Arbeidet for at faa saa mange Navne som muligt." (8/8-1905)
Avisen informerte også om resultatene av underskriftkampanjen:
"725 Kvinder har hersteds underskrevet den udlagte Liste og udtalt sin Tilslutning til Storthing og Regjering."
(17/8-1905)
Også på riksplan informerte avisen:
311