Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"Vi ved da ogsaa at Kvinderne sidder inde med ligesaa megen Dannelse og Intelligens som vore ærede Herrer.
Og medens ikke faa af disse demoraliceres af Drik, skal man just ikke kunne anklage mange Kvinder for, at de er
Mændene jævnbyrdige i saa Henseende. Dette borger for, at Kvinderne vilde kunne bruge sin stemmeret med
fuldt saa stor Skjønsomhed som de fleste Mænd"
Venstreavisen i Larvik argumenterte for kvinnestemmeretten med klare ord. I en lederartikkel
i samme måned, ble det argumentert kraftig for alminnelig stemmerett, men her ble kvinner
ikke nevnt. (28/5-1896)
Etter at Stortinget hadde behandlet stemmerettsreformen i juni 1896, refererte avisen detaljert
fra avstemningen på en særdeles objektiv måte. (6/6-1896) I samme utgave av Østlandsposten
finner vi derimot en kommentar om kvinnenes situasjon. Redaksjonen i Venstreavisen mente
at det måtte forundre mange tenkende mennesker at alminnelig stemmerett for både menn og
kvinner ikke ble vedtatt. Det ble uttrykt sorg over at kvinnene ikke fikk være med:
"Man kan beklage at Kvinderne ikke naaede frem denne Gang. Disse maa imidlertid ikke glemme at 21
Venstremænd stemte for Komiteens Indstilling - altsaa for kommunal Stemmeret ogsaa for kvinder."
Igjen var det viktig å fremheve Venstres positive holdning til kvinnestemmeretten. Kvinnene
ble oppmuntret til å fortsette kampen:
"Det gjælder imidlertid ikke at give tabt; thi saa sandt ægte Frisind vil besjæle det norske Samfund, saa sandt
maa vi om ikke ret længe faa almindelig stemmeret for Kvinder som for Mænd. De Moderate hjalp Høire til at
bekjæmpe al mulig Udvidelse af Stemmeretten. De Moderate spiller en underlig Rolle i Stemmeretsspørgsmaalet.
De taler om paa Folkemøder at de vil en rimelig Udvidelse af Stemmeretten; men naar Partiets
Mænd optræder i Tinget, saa vil de kun det samme som det stagnerede Høire."
De Moderate ble hengt ut som en lite handlekraftig gruppe i Østlandsposten, og i en lengre
artikkel analyserte Østlandsposten partiets uklare standpunkt spesielt i stemmerettssaken.
(9/6-1896)
Verken Venstrebladet Fremad som bare eksisterte i 1892, eller det "farveløse
diskusjonsbladet" Det nye system, som eksisterte fram til 1892, var spesielt opptatt av
kvinnestemmeretten. Oppfordringer fra KSF om støtte til kvinnestemmeretten ble trykt, men
det var lite fokus på kvinnens samfunnsrolle i avisspaltene. Det samme må man kunne si om
Laurviks Blad, byens moderate organ, fram til 1896. Artikler om stemmerett nevner ikke
kvinner som aktuelle medborgere i det hele tatt.
Men i en førstesidesartikkel i 1895 om kvinnesaken påpekte Laurviks Blad blant annet at
kvinnesaken i USA hadde kommet lenger enn i Europa. Avisen skrev:
"Da de kastede sig ind i Videnskab, Kunst og Haandværk, smilede ogsaa de amerikanske Mænd overlegent. Her
troede de dog ikke, at der var Grund til at frygte den kvindelige Konkurance. Men nu har de sluttet med at smile,
og villigere og villigere aabner de nu ogsaa her Rækkerne for de friske Kræfter, som fra k
Kvinderne strømmer ind i de forskjellige Arbeidsgrene. De finder endog, at Næringslivets Moral er bleven løftet
betydeligt ved Kvindernes Indskud" (30/1-1895)
Men når det gjaldt politisk likestilling, var ikke avisen like positiv. Det var ulike meninger om
kvinnenes likestillethet i politisk henseende også i Amerika. Kvinnene hadde stemmerett i
enkelte stater ved visse lokalvalg, f.eks. ved skolestyrevalg. Men her hadde ikke deltagelsen
vært stor. Trangen til likestilling hadde ikke spredd seg blant kvinnene. Avisen forklarte dette
på følgende måte:
173