Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

stemmerettskampen, nemlig innføringen av begrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner i
1907. Dette skyldtes ikke minst, i følge Agerholt, L.K.S.F.’s innsats.56)
Hortens ledd var gjennom sin nye formann Karen Johansen med på arbeidet for å endre
lovene og strukturen i L.K.S.F. I juli 1907 ble en skrivelse sendt hovedstyre der det ble uttrykt
ønske om et ekstraordinært årsmøte i Kristiania. Det ble også foreslått å nedsette en lovkomite
som kunne revidere foreningens lover.57) Det ble framholdt at flere av de større leddene fant
de gamle lovene foreldete og lite tilfredsstillende, det var, som vi har sett, en stadig økende
opposisjon mot den gamle foreningestrukturen, og mer tidmessige lover ville kunne utrette
mer for å samle landets kvinner for fortsatt arbeid for gjennomføringen av
kvinnestemmeretten på samme betingelser som for menn. 10 formenn i lokale ledd har
undertegnet skrivelsen, blant annet Karen Johansen for Hortens ledd og Inga Skatvedt for
Tønsbergs ledd.
Fredrikke Marie Qvam var fortsatt meget skeptisk til dette forslaget. Og det ga hun klart
uttrykk for. Men hun avsluttet sin svarskrivelse: 58)
”Formandens taktik har som bekjendt altid været den, at vi skulde holde alle indre stridigheder og alle
spørgsmaal af rent formel art udenfor, indtil vi havde opnaaed statsborgerlig stemmeret. Efter storthingets
beslutning af 14de juni er denne taktik ikke længer nogen tvingende nødvendighed. Almindelig stemmeret maa
nu blive forholdsvis let at erobre, selv om en del misfornøiede led gaar fra paa grund af lovendringer.”
Ved denne uttalelsen åpnet formannen for en lovendringskomite, og denne ble nedsatt. En av
medlemmene var Marie Høeg fra Hortens ledd. Marie Høeg ble L.K.S.F.’s suppleant til
representasjonen ved kvinnesaksmøtet i Stockholm i 1911, men på det tidspunktet hadde hun
gått over til å representere Kristiania ledd. 59) Hun valgtes også inn i hovedstyret i
foreningen.
I Fredrikke og Anton Qvams arkiv er det bevart tre brev fra sekretæren i L.K.S.F. i Kristiania,
Antonie Borchsenius, til Hortensforeningen. Det første er datert 4. mai 1903 og er stilet til
formannen, Marie Høeg. Borchsenius beklaget i brevet at hun ikke hadde rukket å svare på
Høegs brev om stemmegivningen for lokalforeningene ved generalforsamlingen før
generalforsamlingen var holdt. Hun påpekte at Stemmerettsforeningen i Horten hadde alle
rettigheter i forbindelse med stemmegivning og sendte også kvittering for innbetalt kontingent
for foreningen for 1902 på kr. 95.
Det andre brevet er datert 15. november 1904 og er skrevet av den samme sekretæren. På det
tidspunktet hadde Marie Høeg flyttet fra Horten, og lærerinnen Laurense Andekjern hadde
overtatt som formann. L.K.S.F. i Kristiania tilbød seg å hjelpe til med reisegodtgjørelse for
foredragsholdere fra Kristiania dersom lokallaget i Horten betalte foredragshonorar.
Det tredje brevet er datert 27. november 1904, og er også skrevet av Antonie Borchsenius til
den 40-årige frøkenen Anne Aschehoug, medlem av Hortens ledd av L.K.S.F.. Borchsenius
opplyste i brevet at avtrykk av Lov av 29. mai 1901 paragraf 2 og L.K.S.F.’s oppfordring til
kvinnene om bruk av stemmeretten var best egnet til agitasjon før valget dette året. Loven
fantes for øyeblikket ikke på lager, og derfor kunne Hortensforeningen ikke få tilsendt den på
dette tidspunktet. Men, skrev sekretæren, den var fremfor alt viktig å få kvinnene fram til
valgurnene, og det egnet oppropet fra L.K.S.F. seg utmerket til. Horten ville derfor få tilsendt
1500 opprop dagen etter, slik de hadde ønsket, med toget. Antonie Borchsenius benyttet også
anledningen til å påpeke overfor Hortensforeningen at hun ikke likte det forslag som
Drammenskvinnene hadde kommet med i anledning endring av lovene i L.K.S.F.. Det hadde
vært svært travelt for L.K.S.F., og det var tunge arbeidsforhold på vinterstid. Hun mente disse
66