Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

om, at Fjernhed og Passivitet ikke har forekommet, tvertimod! Tilslut tillader jeg mig i al Ærbødighed at spørge
om hvilken Aktivitet det er Venstreformanden har udvist? Kvinden er jo Nybegynder i det politiske Liv, og hun
vil saa gjerne lære af sit store, erfarne Forbilde, Manden." 68)
Her aner vi en rollekonflikt - Karen Johansen var både formann i Stemmerettsforeningen i
Horten og bystyremedlem for Høyre. I sarkastiske vendinger svarte hun sin politiske
motstander som følte at hun ikke hadde tatt tak i sin oppgave som leder for
stemmerettskvinnene i byen og etter hans mening nektet samarbeid med Venstre i Horten.
Karen Johansens politiske engasjement for Høyre kom tydelig i konflikt med ledervervet i en
forening som skulle være politisk nøytral og likevel beskjeftige seg med valgarbeid og
fremme av politiske særinteresser. L.K.S.F. betraktet partipolitisk nøytralitet som en
forutsetning for at kvinnestemmerettsspørsmålet skulle komme til en løsning. Likevel er det
klart at i det øyeblikket kvinnene begynte å engasjere seg politisk gjennom ulike parti, fikk de
nok en kanal til å fremme kvinnestemmerettens sak.
Var arbeiderkvinnene i Horten med i arbeidet for å fremme valg- og stemmerettsarbeid blant
kvinnene? NKN stod klart fjernt fra arbeiderkvinnene. Dette viser en henvendelse som
Horten Kvinneråd gjorde i 1910. Julie Randers ønsket at organisasjonen skulle ta opp de
kvinnelige verftsarbeidernes situasjon. 69) Disse kvinnelige verftsarbeiderne i Horten arbeidet
fra kl. 6.00 til kl 18.00 for dårligere lønn enn menn. Men styret i NKN avviste saken
enstemmig, om enn med det forbehold at Horten Kvinneråd kunne ta saken opp, og dersom
det viste seg "berettiget" kunne NKN støtte mulige krav. På møtet hvor denne saken ble
diskutert, overrakte Gina Krog styret en takk fra de kvinnelige postfunksjonærer hvor NKN
hadde støttet et lignende krav.
Også Diskusjonsforeningen satt stemmerettsarbeidet på agendaen i 1907. I et offentlig møte
23. september kom bortimot 300 Hortenskvinner for å høre på dr. Dagny Bangs foredrag om
kvinnesaken, dens resultater og oppgaver.70) Foredraget var gratis for kvinner.
Foredragsholderen pekte på at kvinnestemmeretten hadde vært kvinnenes hovedkrav i over 50
år. Hun oppfordret kvinnene til å stå på og ikke gi seg før alle kvinnene i Norge hadde fått
stemmerett. De som hadde fått stemmeretten, måtte hjelpe de andre frem.
"Der er nye krav, og vi maa indrette oss derefter. Det er ikke nok bare at leve for velgjørenhed, politikken har
ogsaa bruk for os. Og kunde kvinderne bidrage til at gjøre politikken hæderligere og renere, ville det være af
uvurderlig nytte. Hjemmet maa ikke længer være vor verden, men verden vore hjem."71)
Årsberetningen for Hortens ledd 1908 har jeg ikke funnet. Men vi finner innbetalinger av
kontingent i L.K.S.F.`s kontobok for dette året. Og i et telegram til Betzy Kjeldsberg datert
3/7-1908, ba bestyrelsen i Hortens ledd henne om å representere leddet på stemmerettsmøtet
på Lillehammer. Hortens ledds representanter var forhindret fra å møte Årsberetningen for
1909 ble imidlertid sendt inn, men den var ikke videre positiv for Hortensleddet. Det var nå
fru Karen Strøm, Venstrepolitiker og gift med en sadelmaker, som hadde overtatt som
formann. Beretningen lyder: 72)
"Stillingen er ikke videre lovende her hos os. Vi har jo stemmeret nu, så hvorfor skal saa foreningen bestaa? Det
er et spørgsmaal, som stadig høres. Medlemstallet er for tiden ca. 25 og styret haaber, trods alt, at kunne beholde
saa mange medlemmer at vi kan blive staaende som led av landsorganisationen, i alle fald til vi med sandhed kan
sige, at vort program er gjennemført."
I Qvam-arkivet finner vi brevet som stadfester den endelige oppløsningen av leddet. Dette
fant sted 3. juni 1915, og det var Laurense Andekjern som skrev brevet: 73)
69