Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

I et brev fra L.K.S.F.’s sekretær, Fredrikke Mørch, til Marie Høeg, Horten, datert Kristiania
27/2-98, finner vi følgende: 19)
”I anledning af Deres forespørgsel til forandring i L.K.S.F. skal vi meddele, at bestyrelsen gaar ud fra, at kun
medlemmer, hvis navne staar indtegnede i L.K.S.F. i Kristiania, og som betaler en kontingent her, har ret til at
stemme, efter §VIII. Dannes en forening, der vil staa som led af L.K.S.F. i Kristiania, har denne forening i følge
§II, naar den ønsker, anledning til at lade sig representere i bestyrelsen og afgi stemme.”
Dagen etter at dette brevet var skrevet, var altså Stemmerettsforeningen i Horten et faktum.
Marie Høeg handlet raskt, og hun hadde ivrige støttespillere rundt seg i lokalsamfunnet. Vel
hadde Diskusjonsforeningen bare eksistert i to år, men den hadde gjennomgått en
strukturendring, og Høeg hadde trolig mye makt innenfor foreningen. Diskusjonsforeningen
hadde ubetinget vært en suksess i lokalsamfunnet, og det hadde etter hvert blitt ”tryggere” å
være medlem i denne.
I Gjengangeren kan vi lese om stiftelsen av Stemmerettsforeningen i Horten i følgende notis:
”Stemmeret for Kvinder. Som Led af L.K.S.F. stiftedes, ifølge Nylænde, en Kvindestemmeretsforening paa
Horten, den 28de Feb. med ca 30 Medlemmer. Til Bestyrelse valgtes: Frk Marie Høeg (Formand) Frk Julie
Randers (Viceformand) Frk Lagertha Broch (Sekretær). Efter Opfordring skal vi meddele at nye Medlemmer kan
tegne seg hos Bestyrelsen.”
Gjengangeren refererte nøytralt uten forsøk på subjektive kommentarer eller vinklinger.
Nylænde ble brukt som kilde for å kunne referere om Stemmerettsforeningens stiftelse i
lokalsamfunnet Horten. På et vis distanserte avisen seg fra stoffet på denne måten. Men Marie
Høeg og hennes kampfeller hadde tydeligvis vært i kontakt med avisredaksjonen og bedt om
at det blir tatt med i bekjentgjørelsen at interesserte kvinner kunne melde seg inn hos styret.
Men i L.K.S.F.’s protokoll refereres dannelsen av det første utenbys leddet:
”Mandag den 4de april 1898 afholdtes bestyrelsesmøde. Der refereredes at et led at L.K.S.F. var stiftet paa
Horten den 28de februar.”20)
Vi kan til en viss grad finne ut hvilke kvinner som var med på å stifte denne stemmerettsforeningen
i Horten i 1898. Selv om medlemstallet oppgis til å være ca. 30, finnes det bare 24
navn på medlemslistene i L.K.S.F.’s medlemsoversikter. 21) Av dem er hele 22 stykker
medlemmer i Diskusjonsforeningen.. Denne foreningen ble kalt en ”skjult”
kvinnesaksforening. Stemmerettsforeningen var ikke ”skjult”, den tonet flagg og signaliserte
hva formålet med foreningen var, nemlig å skaffe kvinner stemmerett. På mange vis var
dermed Stemmerettsforeningen mer politisk enn Diskusjonsforeningen, selv om det ble
hevdet at begge foreningene skulle være politisk nøytrale. Det er lett å anta at det var de mest
radikale og utålmodige kvinnene innen Diskusjonsforeningen som turde å være med Marie
Høeg over i en slik forening, og Høeg fant medlemmer til den nye foreningen innenfor den
gamle foreningens rammer.
Vi fant at Diskusjonsforeningen i 1898 hadde endret noe karakter med hensyn til
medlemsmassen i 1896 – antallet lærerinner var mindre, og de ugifte kvinnene var ikke lenger
så dominerende. Offiserhustruene inntok foreningen og satte sitt preg på miljøet. Kanskje
dette også medførte større forståelse og aksept for foreningens formål og nødvendighet – en
del ektemenn var vel positive til hustruenes valg og prioriteringer. Men det hadde vært de
ugifte kvinnene som var med i dannelsen av foreningen, og lærerinnene var en viktig brikke i
dette.
50