Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Tabell 11 Aldersammensetningen hos Hortenskvinner som har skrevet under petisjonen til Stortinget
1899
Mellom 38 og 29 år: 28%
Mellom 28 og 19 år: 24%
Mellom 48 og 39 år: 18%
Mellom 58 og 49 år: 13%
Mellom 68 og 59 år: 6%
Mellom 18 og 9 år: 6%
Mellom 78 og 69 år: 5%
Mellom 89 og 79 år: 0,3%
Under 9 år: 0,1%
Det var kvinner mellom 38 og 19 år som i sterkest grad var positiv til å skrive under
petisjonen. Den samme tendensen finner vi også i medlemsmassen i Hortens ledd av L.K.S.F.
og Diskusjonsforeningen.
Ser vi på yrkene til de ugifte kvinnene som har skrevet under på stemmerettspetisjonen, finner
vi at den største gruppen var tjenestejentene, tett oppfulgt av de som var engasjert i
husholdningsarbeid 23). Flere av disse var døtre som bodde hjemme og tok sin del av
husholdninsarbeidet. Tjenestejentene fantes ikke i Hortens ledd av L.K.S.F. og heller ikke i
Diskusjonsforeningen. Men det gjorde lærerinnene og kvinnene med egen forretning, og 9
lærerinner hadde skrevet under og 10 kvinner med egen forretning. Sypikene/strikkerskene
var heller ikke med i foreningene. Likevel hadde 18 tjenestejenter og 10 sypiker satt sitt navn
på petisjonen. Ikke alle ugifte kvinner er oppført med noen form for yrke.
De fleste enkene som hadde skrevet under på petisjonen, mottok pensjon. 24) Ellers ser vi at
også 5 kvinner på offentlig understøttelse har ønsket stemmerett for kvinner. Av de gifte
kvinnene var det 175 som var knyttet til marinemiljøet. I folketellingen finner vi ektemennenes
yrkestilhørighet. 31 arbeiderhustruer og 22 hustruer til skipstømmermenn satt sitt
navn på lista. Det samme gjorde 11 hustruer til underoffiserer og 9 kapteinshustruer.
Hustruene til marinearbeidere av ulike slag stilte opp for kvinnestemmeretten. Ellers ser vi at
underskriverne er en blanding av offiserhustruer og hustruene til vanlige arbeidere innenfor
marinestasjonen. Arbeiderhustruene og tømmermennhustruene har i stor grad satt sitt preg på
lista. Likevel vet vi at det var rundt 1000 ”skjauere” på verftet, så i denne sammenheng er nok
rundt 31 arbeiderhustruer lite. 25)
Ser vi på yrkesstatusen til ektemennene til de kvinnene som har skrevet på petisjonen, som
ikke var engasjert innenfor marinestasjonen, finner vi at hele 21 stykker hadde egen
forretning. 18 stykker var arbeidere, 8 var maskinister, 6 var lærere, 6 var skipsførere og 6 var
skipstømmermenn, 26) Handelsstanden er godt representert i utvalget, det samme er
arbeiderhustruer av ulike slag. Vi finner også håndverkere og svenner. Lærergruppen og
lærerinnegruppen er ikke forholdsmessig så stor i denne sammenhengen som den er i
medlemsmassen til Diskusjonsforeningen og Hortens ledd av L.K.S.F. Det er i alle fall tydelig
at det også innenfor Hortens arbeiderkvinnemiljø har vært flere som har sett det som riktig å
sette sitt navn på en slik liste, og oversikten viser oss at det var mange kvinner utenfor
Stemmerettsforeningen og Diskusjonsforeningen som ønsket stemmerett. Men disse
foreningene hadde en borgerlig profil og appellerte ikke til arbeiderkvinnene selv om mål og
ønsker skulle være identiske i denne sammenhengen. Aksjonen som samlet 693 kvinnenavn i
Horten til støtte for kvinnestemmeretten, ga fellesskap og var identitetsbyggende innenfor
lokalsamfunnet. En lite homogen kvinnegruppe representerte et fellesskap i lokalsamfunnet,
og inngangsbilletten til dette fellesskapet var kjønn og felles målsetning.
86