Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"Naar Kristianias enkeltmedlemmer danner eget led, vil dettes styre overta størstedelen av de løpende
forretninger og samtidig kunne opta et energisk arbeide inden sin by. Forhaapentlig vilde derved kunne sættes en
stopper for de stadige nederlag kvinderne i hovedstaden lider ved de kommunale valg."
Holmestrands ledd kalte i brevet L.K.S.F. for en "af enkeltmedlemmer bestaaende forening
for Kristiania, med et tilhæng av led utover lander" De henviste til et kurs hovedorganisasjonen
hadde satt i gang om statsøkonomi. Dette kurset skulle vært for alle
medlemmene, men hadde blitt et kurs for enkeltmedlemmer og velgere i Kristiania. Lignende
frustrasjoner ble uttrykt av et utenbys medlem i Nylænde nr. 2 1909.
Holmestands ledd ønsket ved siden av å få dannet en egen Kristianiaforening, å få satt ned
kontingenten til 25 øre. Foreningen skrev:
"Hvis intet av de nye lovforsalg vedtages, og de gamle love beholdes uforandret, forutser vi en større
opløsningsprosess - led efter led vil skille sig ud."
Fredrikke Marie Qvam ga som vi vet endelig etter i 1909 og gikk med på å endre lovene for
foreningen.
Også i 1910 ble det holdt møter i foreningen som ikke hadde direkte relevans til
kvinnestemmerettssaken. Ved et medlemsmøte 4. november holdt et av medlemmene, fru
Eveline Neuberth, foredrag om "Lagmandsthinget i Buskerud lagsogn". Hun hadde vært med
i dette tinget som medlem av lagretten. Etter foredraget ble det forestående valget foreberedt.
I slutten av november 1910 ble det arrangert et godt besøkt offentlig møte. Fru Thea Ebbell
talte om "Finland, finske kvinder". Hun "gav en livfuld skildring av de finske kvinders
arbeide for fædrelandet og opmuntrede norske kvinder til lignende interessert arbeide i
samfundets tjeneste." 36) Jarlsberg annonserte for møtet og presenterte fru Ebbell som en
velkjent kvinne som hadde hatt mange artikler i Husmoderen og Urd. 37) Etter møtet refererte
Jarlsberg i en lang artikkel fra foredraget til Thea Ebbell. 38) Det ble framhevet at de finske
kvinnene mottok sin stemmerett som en følge av deres kamp for selvstendighet sammen med
de finske menn. Kvinnene hadde benyttet sin stemmerett, og hadde framsatt hele 21
lovforslag i landagen. Jarlsberg hadde også et kort referat fra et annet møte Holmestrands ledd
av L.K.S.F. hadde 1910 - nemlig om kommunevalget. 39)
Holmestrands ledd av L.K.S.F. fortsatte lenge å være et aktivt ledd. I året 1911 holdt
foreningen 5 foreningsmøter og 5 styremøter. 40) Skolekjøkkenet i Holmestrands folkeskole
begynte dette året sin virksomhet, og Holmestrands festekontor ble åpnet. Foreningen hadde
nemlig i flere år arbeidet for å vekke interessen for dette og for å samle inn nødvendige
midler, og begge disse institusjonene var i følge årsberetningen "frugt av foreningens
virksomhet." Medlemsantallet dette året var 26. I 1912 var medlemstallet 24. Foran årets
stortingsvalg ble de politiske kandidatene intervjuet om sitt syn på følgende spørsmål: 1.
Alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner. 2. Flermannskretser ved stortingsvalg. 3.
Forbud mot kvinners nattarbeid.
Men medlemstallet var klart synkende. Hvor lenge ville Mathilde Eriksen klare å holde leddet
i Holmestrand i live? I 1913 hadde medlemstallet i Holmestrand ledd av L.K.S.F. sunket til
17. På årsmøtet ble det av flere uttalt ønske om å legge foreningen ned. Mange mente den nå
hadde gjort sin gjerning, da alminnelig stemmerett for kvinner snart var gjennomført. Men
andre mente at man burde forsøke å holde foreningen i live, de mente den fortsatt hadde en
stor oppgave, nemlig å mane kvinnene til å bruke sin stemmerett. Til slutt ble kvinnene enige
om å forsøke å holde foreningen gående inntil videre. 41) Det var Mathilde Eriksen som var
302