Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Tønsbergs Blad gjorde det til en viktig sak i 1909 å mobilsere kvinnene til valginnsats og
overbevise de nye velgerne om at de måtte stemme konservativt. Flere kvinnelige politikere
reiste på foredragsturne i Vestfold - og ble referert og rost i de ulike avisene. Lokalavisene
fokuserte på kvinnens nye statsborgerlig rolle - mye ut fra politisk taktikk og stemmesankingsstrategi.
Alminnelig kommunal stemmerett for kvinner ble innført i juni 1910. På det
tidspunktet var bare to av fylkets stemmerettsforeninger aktive, Larviks og Holmestrands ledd
av L.K.S.F. Ingen av Tønsbergs aviser var veldig opptatt av kvinnestemmeretten i 1910, men
de refererte fra stortingsdebatten og informerte om reformen.
11. juni 1913 fikk kvinnene i Norge alminnelig stemmerett. Lokalavisene i Tønsberg var
imidlertid ikke spesielt engasjerte i dette. Tønsbergs ledd av L.K.S.F. ble etter hvert nedlagt
etter å ha blitt holdt i live av noen få ildsjeler, blant annet Inga Skatvedt.
3. 4. Holmestrand – lærerskolesentrum
Holmestrand var som Sandefjord, Larvik og Tønsberg en sjøfartsby med flere redere og en
relativt store flåte hjemmehørende i byen. Skipsfarten dannet grunnlag for formuedannelse og
skaffet befolkningen i byen under skipenes opplag i havnen arbeid i form av reparasjoner og
utrustning. Byen hadde også et eget skipsbyggeri. Ved siden av sjøfarten hadde trelasthandel
vært en viktig næringsgren for byen.1) I 1896 ble Asker Seminarium, lærerskolen, flyttet til
Holmestrand etter initiativ fra skolebestyrer Neuberth. 2) Vi skal se at nettopp i dette miljøet
finner vi ressurser som setter i gang arbeidet for kvinnestemmeretten i byen. I 1900 var det
2618 innbyggere i Holmestrand, byen var den minste av de fem Vestfoldbyene.
3. 4. 1. Kvinneorganisering i Holmestrand. Mathilde Eriksen –
lærerskolelærerinne med sterkt engasjement for kvinnestemmeretten
På petisjonen som skulle leveres inn til Norges Storting i 1899 med anmodning om å tildele
landets kvinner stemmerett i kommunen i samme utstrekning som menn, hadde hele 10 570
kvinner satt sitt navn . Av disse var 15 stykker fra Holmestrand. 3) Vi finner 10 av disse
kvinnene igjen i Folketellingen for 1900 4). Disse kvinnene har følgende bakgrunn:
Tabell 24 Kvinner i Holmestrand som har skrevet under på petisjonen til Stortinget 1899
Ugift, 19 år, sypike
ugift, 16 år, husgjerning
ugift, 23 år, lærerinne ved byens folkeskole
ugift, 18 år, oppvartningspike
ugift, 47 år, intet yrke
ugift, 49 år, jordmor
ugift, 22 år, hjelpelærer ved byens folkeskole
gift, 63 år, huslig gjerning
gift, enke, 74 år, gift med en skomaker
gift, 35 år, husmor
Det var en noe brokete forsamling som satt sitt navn på denne petisjonen i Holmestrand. Her
varierer det svært i alder og bakgrunn. Imidlertid vet vi at Johan Peder Mikal Dyring,
enkemann, var embetsmann og overlærer ved Holmestrands seminar for læreskolestudenter.
De to av underskriverne som var knyttet til byens folkeskole, var hans døtre. Ut fra miljøet
rundt lærerskoleseminaret kom fem år senere de krefter som dannet Holmestrands ledd av
L.K.S.F..
294