Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Dorothea Christensen ble selv formann i foreningen. Hun var primus motor i dette
kvinnemiljøet og hadde nok mye makt over hvilken form organiseringen skulle ha. Med sitt
husmoderlige ståsted styrte hun Sandefjordskvinnene i den retningen hun mente var riktig.
Avisen offentliggjorde styret i foreningen og sammenholder vi dette med Folketellingen av
1900, finner vi følgende sammensetning av styret i kvinnenes samtaleforening 1901:
Tabell 18 Styret i kvinnenes samtaleforening i Sandefjord 1901
Funksjon Status Ektemannens yrke Eget yrke Alder
formann gift privatpraktiserende journalist
54 år
lege og skipsreder
styremedlem gift kallskapellan 39 år
styremedlem gift dampskipsexp og
44 år
assuranseagent
styremedlem ugift lærerinne
52 år
middelskolen
styremedlem ugift lærerinne
42 år
folkeskolen
suppleant gift kirkesanger, lærer
60 år
middelskolen
suppleant gift dampskipsfører 38 år
Aldersgjennomsnittet i styret er 47 år, og vi finner at det er et styre bestående av
borgerskapets kvinner. Også denne foreningen har tilknytning til skolemiljøet. Foreningen
nominerte de 6 kvinner til valglistene.
Vestfold karakteriserte møtet på følgende måte:
"Det kan bemærkes, hvad en af mødets deltagere meddeler os, at diskusionen har et sagligt og roligt præg,
ligesom idet hele tat mødets ledelse foregik præsist og parlamentarisk."
Kvinnene i Sandefjord stiftet altså i 1901 en samtaleforening for kvinner på initiativ fra
Dorothea Christensen. Den var mindre politisk og mindre provoserende i sin form enn en
kvinnestemmerettsforening ville vært. Også i Horten så vi at en diskusjonsforening ble stiftet
et par år forut for stemmerettsforeningen. Samtaleforeningen i Sandefjord overtok en del av
de oppgavene som naturlig ville ha falt på en kvinnestemmerettsforening. Denne foreningsformen
var dessuten mer i tråd med den "husmoderlige" og moderate kvinnesak som
Christensen og hennes krets frontet. Foreningens formål var å behandle de saker som var
aktuelle for kvinnen, og hadde dermed ikke den presise og konkrete målsetning som en
kvinnestemmerettsforening vanligvis hadde.
En av de sakene som samtaleforeningen behandlet, som i sterk grad angikk kvinnene, var
”uekte barns arverett”. 17) "Kvindernes samtaleforening havde i gaar sammenkaldt Sandefj.
og Sandehereds kvinder for at diskutere lovforslaget om uegte børns arveret." 18) Sandefjords
kommunestyre hadde den forutgående våren uttalt at det ønsket arverett for
utenomekteskapelige fødte barn etter faren og hans familie - men ingen av de kvinnelige
kommunestyrerepresentantene hadde vært til stede. Derfor ønsket Samtaleforeningen å innby
til et møte slik at også kvinnene kunne få uttale seg om dette. Etter at foreningens formann,
Dorothea Christensen, hadde kommet med en utredning, ble en resolusjon vedtatt som gikk ut
på at Sandefjords kvinner ønsket en forbedring av loven som skulle beskytte "det uegte barn
og dets mor". Men de ønsket ikke som hovedregel arverett for det utenomekteskapelig fødte
barn etter faren og hans familie - det ville ha "skjæbnesvangre og omstyrtende følger for
218