24.11.2013 Views

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Også Vestfold Arbei<strong>de</strong>rblad, som Nybrott i Larvik, tok inn Katty Anker Møller opprop for å<br />

få kvinnene til å stemme med sosialistene. (1/11-1912) Også kvinnene i Tønsberg bur<strong>de</strong> lese<br />

<strong>de</strong>nne "overklassekvinnens" fordomsfrie "ord for dagen". Hun oppfordret alle kvinner til å<br />

stemme med sosialistene slik at <strong>de</strong>n neste generasjon ville kunne vokse <strong>og</strong> leve un<strong>de</strong>r<br />

lykkelige forhold.<br />

Arbei<strong>de</strong>rpartiets Kvinneforbunds formann, fru Martha Thynæs, kom igjen til Tønsberg for å<br />

hol<strong>de</strong> appell <strong>og</strong> politisk foredrag, <strong>og</strong> Vestfold Arbei<strong>de</strong>rparti karakteriserte henne som en<br />

saklig, grundig <strong>og</strong> veltalen<strong>de</strong> kvinne som talte arbei<strong>de</strong>rkvinnenes interesser i politikken.<br />

Avisen oppfordret partifeller til å sørge for at særlig kvinnene møtte fram til <strong>de</strong>tte møtet.<br />

"Arbei<strong>de</strong>rkvin<strong>de</strong>" oppfordret <strong>og</strong>så Tønsbergskvinnene til å stemme med Arbei<strong>de</strong>rpartiet i et<br />

inserat kalt "Kvin<strong>de</strong>r i Tønsberg!". Inseratet ble trykket på første si<strong>de</strong>. (3/11-1912)<br />

Innsen<strong>de</strong>ren pekte på at kvinnene ofte had<strong>de</strong> blitt beskrevet <strong>og</strong> besunget <strong>og</strong> at dikterne gjerne<br />

tok sine motiver fra arbei<strong>de</strong>rfamilier. I arbei<strong>de</strong>rhjemmet var kvinnen hovedpersonen, hun ble<br />

stadig knuget av <strong>de</strong>t økonomiske trykket for hun var økonomien i familien. "Arbei<strong>de</strong>rkvin<strong>de</strong>"<br />

undret seg på om kvinnene had<strong>de</strong> tenkt over at <strong>de</strong> personlig kunne være med på å bestemme<br />

hvordan styret av samfunnet skulle være. Hun kom med en sterk oppfordring til alle kvinnene<br />

om å stemme på Arbei<strong>de</strong>rpartiets representanter fra Tønsberg.<br />

Vestfold Arbei<strong>de</strong>rblad argumenterte i 1912 for alminnelig statsborgerlig stemmerett for<br />

kvinner <strong>og</strong> <strong>og</strong>så for menn, ut fra rettferdighetshensynet <strong>og</strong> fordi <strong>de</strong>t var arbei<strong>de</strong>rklassens<br />

kvinner <strong>og</strong> menn <strong>de</strong>nne urettferdigheten gikk ut over. Avisen forsøkte <strong>og</strong>så å bevisstgjøre<br />

bå<strong>de</strong> <strong>de</strong> mannlige <strong>og</strong> <strong>de</strong> kvinnelige leserne om viktigheten av at alle som had<strong>de</strong> stemmerett,<br />

brukte <strong>de</strong>n <strong>og</strong> at <strong>de</strong> brukte <strong>de</strong>n til for<strong>de</strong>l for Arbei<strong>de</strong>rpartiet <strong>og</strong> en sosialistisk<br />

samfunnsordning.<br />

Vestfold Arbei<strong>de</strong>rblad had<strong>de</strong> 18 ganger gjennom årgangen 1913 stoff som berørte<br />

kvinnestemmeretten direkte eller indirekte. 5) I en annonse fra Tønsbergs Arbei<strong>de</strong>rpartis<br />

kvinneforening ble <strong>de</strong>t reklamert for en fest foreningen skulle ha i anledning ny fane. (22/4-<br />

1913) Vi finner <strong>og</strong>så et referat fra arbei<strong>de</strong>rkvinennes årsfest. (9/9-1913) Avisen informerte om<br />

vedtaket av kvinnestemmerettsreformen i juni 1913:"Alm stemmeret for kvin<strong>de</strong>r vedtatt<br />

enstemmig!" (13/7-1913) Artikkelen var nøytral i sin form, <strong>og</strong> navnga <strong>de</strong> som stemte for<br />

senkelse av stemmerettsal<strong>de</strong>ren.<br />

I en førstesi<strong>de</strong>s artikkel kalt "Kvin<strong>de</strong>rne <strong>og</strong> socialismen" (8/7-1913) forsøkte avisen å<br />

mobilisere kvinnestemmer i forbin<strong>de</strong>lse med kommunevalget for Arbei<strong>de</strong>rpartiet:<br />

"Lan<strong>de</strong>ts kvin<strong>de</strong>r har nu samme ret som mæn<strong>de</strong>rne med hensyn til stemmeret. Omkring 225 000 nye vælgere fik<br />

vi ved <strong>de</strong>n enstemmige beslutning for kort tid si<strong>de</strong>n i stortinget om utvi<strong>de</strong>lse av stemmeretten. Fra nu av vil<br />

<strong>og</strong>saa lan<strong>de</strong>ts kvin<strong>de</strong>r faa si sin mening om lan<strong>de</strong>ts styre <strong>og</strong> stel paa like fot med lan<strong>de</strong>ts stemmeberettige<strong>de</strong><br />

mænd. Da gjæl<strong>de</strong>r <strong>de</strong>t <strong>og</strong>saa for kvin<strong>de</strong>rne at <strong>de</strong> sætter sig ned <strong>og</strong> revi<strong>de</strong>rer sine anskuelser om<br />

samfundstilstan<strong>de</strong>ne <strong>og</strong> spør sig selv: Hvilket parti skal jeg slutte mig til? Og hvor er <strong>de</strong>t parti hvis pr<strong>og</strong>ram<br />

fal<strong>de</strong>r sammen med <strong>de</strong>t, jeg selv tror er rett <strong>og</strong> riktig? Vi tror ikke mange av <strong>de</strong> rettænken<strong>de</strong> <strong>og</strong> varmtfølen<strong>de</strong> vil<br />

være længe om valget."<br />

Avisen appellerte til kvinnenes engasjement i forhold til <strong>de</strong>t som var urett <strong>og</strong> usselt. Ingen<br />

kvinne ville kunne stemme med <strong>de</strong> borgerlige partiene <strong>de</strong>rsom <strong>de</strong> bryd<strong>de</strong> seg om <strong>de</strong>m som<br />

lev<strong>de</strong> i fattigdom <strong>og</strong> nød. Men <strong>og</strong>så i nærmiljøet var <strong>de</strong>t mye som var skakt <strong>og</strong> skjevt <strong>og</strong> bur<strong>de</strong><br />

rettes på, <strong>de</strong>rfor måtte kvinnene sette seg inn i sammenhengene i <strong>de</strong>t sosiale liv. Derfor<br />

oppfordret avisen <strong>de</strong> klassebevisste arbei<strong>de</strong>rkvinnene til å ta opp et intenst arbeid for å gjøre<br />

sine medsøstre oppmerksom på <strong>de</strong>tte. Nestekjærligheten måtte vekkes i kvinnene, <strong>og</strong> <strong>de</strong> ville<br />

stemme sosialistisk.<br />

345

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!