Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Rivaliseringen mellom lokalavisene åpnet mulighet for stemmerettsforeningen i Horten til å få
publisert en sterk henvendelse til Hortens kvinner om å støtte arbeidet for kommunal
stemmerett for kvinner. Foreningen benyttet de kanaler som åpnet seg. I perioden 1890 til
1913 var det ikke ofte vi finner slike opprop fra stemmerettsforeningen på førstesiden i noen
av avisene. Kvinnene fikk også her reklamert for petisjonen som skulle sendes til Stortinget
med henstilling om å vedta stemmerett for kvinner. Men Venstreavisen var likevel mer
opptatt av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Strategisk sett er kanskje dette forståelig,
det var viktig å få gjennomført stemmerett for alle menn, da fikk man heller ofre kvinnene enn
så lenge.
Brigitte Mral, professor i Medie- og kommunikasjonsvitenskap, deler argumentasjonen mot
kvinners organisering og deltagelse i det politiske liv i tre. 12) For det første ble det
argumentert ut fra det partriarkalske samfunnets grunnpilarer, nemlig en velfungerende
privatsfære. Kvinnen var ansvarlig for hjemmets sfære, og kvinnenes engasjement på
samfunnsplan ville ødelegge den naturlige ordningen i samfunnet og på sikt føre til
samfunnets oppløsning. Det ble også argumentert med biologiske og pragmatiske årsaker.
Man mente at kvinner manglet både intelligens, modenhet, erfaring og interesse for å
engasjere seg i politikken. For det tredje var det fokus på at emansiperte kvinner ble
ukvinnelige. Kvinnestemmerettskvinnene ble betegnet som stygge, frigide og som
menneskelige nøytrum. Mral vektlegger også i sin analyse av argumentasjonen som ble brukt
i forbindelse med forsvar for kvinnestemmeretten det samfunnsmoderlige perspektivet.
Likesom kvinnene bygde opp under det gode hjemmet, ville de også kunne ta sin del av
ansvaret for det gode samfunnet for alle, på grunn av sine spesifikke egenskaper som kvinne.
Hun finner imidletid at argumentasjon knyttet til menneskeverd og like rettigheter for alle,
ikke hadde samme tyngde i Sverige som i USA. Ellers finner Mral at kvinnestemmeretten i
Sverige ble forsvart ved hjelp av logisk argumentasjon, ofte bygd på sammenlikninger,
analogier og diverse eksempler.
Josefin Rönnbäck hevder at for de svenske kvinnestemmerettskvinnene handlet det mye om å
komplementere mannen, ikke om å konkurrere med ham på hans arenaer.13) De fleste
kvinnestemmerettskvinnene anvendte seg av en maternalistisk ideologi bygget på tanken om
samfunnsmoderlighet. Kvinnene i politikken ville gjøre et godt arbeid innenfor omsorg og
sørge for de svake i samfunnet. De mente også at en gjensidig nytte ville forekomme,
kvinnene ville bli bedre mødre ved å sette seg inn i og ta ansvar i politisk sammenheng. Men i
følge Rönnbäck hvilte samfunnsmoderligheten på kjønnskomplementaritetstanken som dannet
grunn for en politisk kjønnsarbeidsfordeling. Dermed stengte dette for kvinnens inntreden på
andre mannlige områder. Rönnbäck finner også at kvinnene benyttet seg mye av retorikk
knyttet til fedreland og nasjonens beste.
Margarethe Steenberg, Gjengangerens eier, døde 20. januar 1900, 61 år gammel. Dermed var
Steenbergperioden i Gjengangeren avsluttet. Gjengangeren skrev en rosende nekrolog om
henne, hvor vi blant annet finner: 14)
”Aldrig gik hun træt, skjønt der ofte kunne træffe tider som ikke var saa gode at komme over (...) men hun blev
fast ved sin Beslutning om at udføre sin Mission saa længe det paa nogen Maade stod til hende.”
Et aksjeselskap overtok Gjengangeren etter Steenbergfamilien. Ny redaktør i avisen ble ”den
velutdannede Journalist cand. phil. Thv Rygh”. 15) Og hans kone var medlem av Diskusjonsforeningen!
Trolig er dette forklaringen på at avisen nettopp dette året åpnet sine spalter for
diskusjonen om kvinnestemmeretten. Margaretha Steenberg hadde nok med sitt konservative
verdisyn bidratt til å holde kvinnesaken unna spaltene, og hun sørget raskt for å bli kvitt
101