Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Tiden hadde vært moden for reformen, den kom som en naturlig del av samfunnsutviklingen.
Avisredaksjonen tok også inn inserater om kvinnenes valgdeltagelse, særlig når disse hadde
en "brodd" til konkurrenten "Østlandsposten", og kunne medføre et økt tilfang av
konservative stemmer i Larvik, og kanskje også flere abonnenter for avisen.
Men i 1905 var ikke den konservative Larviksavisen så opptatt av kvinnenes innsats som
Venstreavisa Østlandsposten var. 19) Avisen uttrykte forståelse for kvinnenes sorg over at de
ikke fikk være med å stemme: (2/8-1905)
"Kvinderne. Fra mangfoldige hold modtager vi kvindelige Henvendelser, der giver Udtryk for Sorgen over at
kvinder ikke har politisk Stemmeret og derfor ikke kan deltage i den store Folkeafsteming for Fædrelandets
Selvstændighed. Vi forstaar saa godt disse Følelser. Men kan kvinderne ikke stemme, kan de ialfald i By og
Land gjøre et stort Arbeide ved at faa alle Mænd til at stemme."
Her møter vi komplementaritetstanken i avisspaltene - kvinnenes rolle under den politiske
løsrivelsen fra Sverige, kunne være å støtte mannen og oppmuntre ham til rette handlinger i
forbindelse med unionsbruddet.
Avisen tok inn et inserat fra en kvinne som oppfordret Larvikskvinnene til å være med og
skrive sitt navn på den utlagte listen: (7/8-1905) Hun håpet Larviks lister ville bli et godt
bidrag til den samlede kvinneadressen. I samme nummer av avisen minte også
avisredaksjonen kvinnene på listene:"Kvinder! Husk Listerne, som er udlagt:
I begge Blads Ekpedition. (...) Tiden er knap, Torsdag maa de sendes til Hovedstyret. "
Vi finner ikke den rosen og ridderligheten ovenfor kvinnene i 1905 som vi fant i
Østlandsposten, heller et uttalt ønske om at kvinnene i Larvik skulle trå til med opp-pynting
av mennenes valglokale, en klar definering av kvinnerollen og femininiteten i tråd med
konservativ tankegang om rollefordeling mellom kjønnene.
I 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett etter census, og Larviks Venstreavis,
Østlandsposten, var svært opptatt av kvinnestemmeretten dette året. 20) Lange artikler med
referat fra diskusjonen i Stortinget ble publisert, men avisen holdt seg på en nøytral linje i
framstillingen av kvinnestemmerettsdebatten. Advokat Stang Lunds argumentasjon for
kvinnestemmeretten ble referert (4/6-1907), han mente kvinnens særegne natur ville komme
samfunnet til nytte:
”Til Slutning omtalte Advokaten de Omraader, hvorpaa Kvindernes særlige Anlæg og Evner vil bli til betydelig
Nytte. Saaledes i det sociale Lovgivningsarbeide, i Arbeide som vedrører Skolen, og ikke mindst i Arbeidet for
Freden."
Ole Malms manglende tro på kvinnens samfunnsrolle ble kommentert, og Halvdan Koht,
uttalte seg om kvinnen som medborger:(25/6-1907)
”Om Følgerne forøvrigt nytter det lidet at spaa, skriver Hr. Koht. Jeg tror ikke paa, at Kvinderne formaar at
omdanne Staten eller det politiske Liv, ligesaa lidet som jeg tror paa, at deres Valgret skal omstyrte Familielivet.
Men det kan vel ikke være tvilsomt at Kvindernes politiske Jevnbyrdighed vil tjene til at øge Respekten for dem.
Deres Menneskeværdighed vil naturnødvendig blive den samme som Mændenes. Og saa sandt der er Kultur i
den ærlige Agtelse for andre Mennesker, saa sandt betyder Kvindernes Valgret et mægtigt Kulturfremskridt.”
I et detaljert referat fra Arbeidersamfunnenes landsmøte ble amtmann Ullmanns tale om
kvinnestemmeretten gjengitt. (26/9-1907) Ullmann fremhevet viktigheten av at det nå ble
arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner - først da var seieren vunnet.
189