Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

70) Diskusjonsforeningens protokoll 1907. Dagny Bang (1868 - 1944) var en av Norges første kvinnelige leger.
Hun var også opptatt av kvinnesak og partipolitikk og var med å stifte Kristiania Venstrekvinneforeningen. Hun
var medlem av Kristiania bystyre i to perioder. (Norsk biografisk leksikon)
71) Diskusjonsforeningens protokoll 1907
72) Årsmelding for L.K.S.F. 1907. Qvam-arkivet
73) Brev fra Laurense Andekjern til L.K.S.F.`s styre. Datert 5. juni 1915.
74) Diskusjonsforeningens protokoll 1909. Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie 1872 - 1948. Hun var professor i
zoologi og engasjert politisk innenfor Frisinnede Venstre. Hun var medlem av Kristiania Bystyre. (Norsk
biografisk leksikon) Hanna Isachen var leder av ”Kvindernes læseværelse” i Drammen. Dette var en
diskusjonsklubb hvor aktuelle emner ble tatt opp til behandling, ofte med foredragsholder utenbys fra, men også
med innledende foredrag av klubbens egne medlemmer,( Norske kvinner 1914)
75) Horten og Omegn Kvinneråd 1903 - 1963 av Frederikke Løchstøer. 1963
76) Løchstøer 1963 s. 13
77) Agerholt 1973 s. 218
78) Løchstøer 1963
79) Det ble satt fokus på stemmerett i Horten allerede i 1893. Det ble 17. mai 1893 gjennomført et
stemmerettstog for menn og kvinner med krav om alminnelig stemmerett for både menn og kvinner samt krav
om gjennomførelse av alminnelig kommunal stemmerett i den inneværende tingperiode. Dette ble offentliggjort i
en kort notis i Gjengangeren 14. april 1893, Arbeidersamfunnet og Venstreforeningen i Horten arrangerte dette
toget sammen. Et nytt grunnlovsforslag om kvinnestemmerett framsatt i 1889 kom til behandling i Stortinget i
1893. Se ”Utsnitt av lovforslag, komitèinnstillinger og debatter i Stortinget om stemmerett for kvinner” for
nærmere oversikt over debatten i Stortinget.
Fredrikke Marie Qvam omtaler Jon Utheim i et brev til sin mann Ole Anton Qvam i 1897:” Jeg haaper du faar
fat i ham, da han er saadan en hyggelig, brav Mand, og en Mand, som man udvikles ved at diskutere
Spørgsmaale med da han har saa mange solide Kundskaber og ikke bryder sig om at Gjøre Blæst med dem.”
Brev fra Qvam-arkivet. Kass 63. I Wiik Johnsen 2001
2. 4. Marie Høeg og hennes kampfeller. Fotografer, lærerinner,
handelsborgere og offiserhustruer – kvinneaktørene i Horten
Hvilken rolle spilte enkeltkvinnenes innsats i lokalmiljøet – hvor viktig var den enkelte aktørs
personlighet for kvinnesakens fremme i Horten? Hvor stor betydning hadde disse kvinnenes
innsats i kvinnemiljøet i Horten? I prinsippet var foreningene åpne for alle, men også innenfor
disse områdene som i samfunnet ellers, gjorde noen kvinner seg mer gjeldende enn andre. For
å forstå kvinnesaksmiljøet i Horten, må man også se på hvem som representerte de styrende
kreftene innenfor miljøet. Hvordan jobbet disse kvinnene? Hvorfor hadde de dette
engasjementet? Hvem var ”limet” i organisasjonsstrukturen i Horten?
Den viktigste kvinnen i kvinnesaksmiljøet i perioden rundt århunderskiftet, var utvilsomt
Marie Høeg. Hun ble født i Langesund 15. april 1866. Da hun var ganske ung, ble hun elev
hos en fotograf i Breivik. Hun flyttet til Finland og bodde der i fem år. Der hadde hun eget
atelier i Ekenäs og senere i Hangö. Hennes første annonse stod i lokalavisa Västre Nyland, 10.
juni 1890, undertegnet M. Høegh. Hun skrev navnet sitt slik mens hun bodde i Finland. Etter
at hun hadde flyttet til Kristiania, begynte hun å skrive navnet ”Høgh”. Hun annonserte med
at hun vinteren 1892/93 hadde videreutdannet seg i en av utlandets større fotografiatelier.
Dette kan ha vært i Russland, nærmere bestemt i St. Petersburg. 1) Marie Høegs kompanjong
og livsledsagerske het Bolette Berg. Hun var fem år yngre enn Høeg, som var 29 år da hun
kom til Horten.. Disse to etablerte et fotoatelier i Horten, og de holdt sammen livet ut.
I Lagertha Brochs 25-årsjubileumsberetning for Diskusjonsforeningen heter det at Marie
Høeg kom fra Finland med hjertet og tanken fylt av frihet og nye ideer om kvinnens rett i
samfunnet. Hun var i Finland blitt glødende interessert i alt som dreide seg om kvinnenes
rettigheter og plikter, skriver Baggethun. 2) Aslaug Moksnes mener at Marie Høeg hadde
kjennskap til finsk kvinnesaksbevegelse. Finsk Kvinnoförening var blitt stiftet i 1884, samme
78