Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

I samme nummer kommenterte Sandefjords Blad Sandeherreds kvinner og deres pågangsmot:
"Sandehereds kvinder vil - efter hvad vi senere har erfaret - ikke opgive at søke sig repræsenteret i herredstyret.
De skal være bestemt paa at gaa til valg paa egen liste."
Kvinnene i Sandeherred holdt møte og besluttet å gå til valg på egen liste. De ville bruke
partienes fellesliste, men oppføre 4 til 5 kvinner på denne og stryke et tilsvarende antall menn.
(20/10-1904) Dette var en utradisjonell og annerledes måte å løse den manglende
kvinnenominering på.
22/10-1904 skrev Sandefjords Blad at kvinnene i Sandeherred hadde hatt møte den
foregående onsdag for å samtale om valget. Kvinnene var ikke tilfredse med utfallet av
prøvevalget, ingen kvinner hadde blitt oppstilt. Kvinnene ville henvende seg til velgerne for å
prøve om kvinnenes krav kunne bli imøtekommet og alminnelig rettferdighet utvist også mot
kvinner. Det ble oppstilt en liste hvor "der er udvist den størst mulige retfærdighed og
hensyntagen saavel til kredsene som partierne." På denne listen var det 28 personer, av disse
var det 5 kvinner. Avisredaksjonen henstillet på det innstendigste alle stemmeberettigede,
både menn og kvinner, høire- og venstrevelgere, om å bruke denne "kvinnelisten" ved valget.
Ved kommunevalget i Sandeherred ble det avgitt 199 stemmer, av disse fikk kvinnenes liste
76. Felleslisten, som gikk gjennom i sin helhet, fikk resten av stemmene. 2) Dette medførte at
kvinnene ikke fikk noen representanter i herredsstyret, og den valgte løsningen med to lister
ga ikke noe godt resultat i Sandeherred sett fra kvinnenes side.
Men kvinnene i Sandefjord var tidligere ute enn sine medsøstre i landkommunen
Sandeherred, to kvinner fikk plass i utvalget som skulle nominere på valglisten. Dette var frk.
Henriette Ebbensen og fru Margrethe Nilsen som begge hadde vært medlemmer av
Sandefjords ledd av L.K.S.F. Mannlige representanter i utvalget kom fra blant annet
avholdsforeningen, bankforeningen, sjømannsforeningen, venstreforeningen og de
konservative. Utvalget imøtekom kvinnenes krav med hensyn til det forlangte antall plasser
på felleslisten.3) Kvinnene ble oppfordret av Sandefjords Blad til å møte tallrikt fram ved
kommunevalget og bruke sin stemmerett og utøve sin politiske innflytelse. Det var 28
personer som fikk sitt navn på den foreslåtte liste, og av disse var 4 kvinner.
Etter borgermøte ble det justeringer på denne lista.4) Etter at utvalgets forberedende arbeid
og forslaget deres til representantliste hadde blitt presentert, ble det diskusjon om listen.
Formannen i Kvinnenes samtaleforening, fru Dorothea Christensen, foreslo å innskrenke de
kvinnelige representantene til tre. Kvinnene kom langt nede på listen:
"Da stemmerne for kvindernes vedkommende faldt lidt spredt, er disse komne forholdsvis langt ned paa listen,
men det behøver ikke at have den ringeste betydning for selve valget. Hvis kvinderne selv møder talrigt frem paa
valgdagen og samtidig sørger for at kumulere sine kandidater, vil de kunne opnaa at faa disse meget høit op paa
listen."
Kvinnenes samtaleforening engasjerte seg også i kvinnenes stemmegivning. Sandefjords Blad
informerte om at foreningen skulle ha møte hvor også ikke-medlemmer var velkomne. (29/11-
1904) Etter foredrag og diskusjon ville det bli en redegjørelse om det forestående
kommunevalg. Avisen oppfodret enhver kvinne som på noen måte kunne, å møte fram.
Formannen i Samtaleforeningen, Dorothea Christensen, inntok en noe merkelig holdning til
kvinnenes politiske engasjement i Sandefjord 1904. Borgermøtet hadde nominert 4 kvinner på
den upolitiske listen, men dette ble begrenset til 3 etter forslag for Samtaleforeningens
249