Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

1) Hjertholm1956 s. 35
2) ibid s. 160
3) Tønsberg arb. partis Kvinneforening. Beretning 1910 - 1955. Håndskrift. Arbeiderbevegelsens arkiv, Oslo
4) ibid
4. 9. Tønsbergs arbeideravis -Vestfold Arbeiderblad - holdning til
kvinnestemmeretten
Fra 1909 fikk Tønsberg sitt arbeiderblad. Vestfold Arbeiderblad kom ut med et prøvenummer
i juli 1909. Avisen var utgitt av Tønsberg Arbeiderparti, men hadde fra 1911 undertittelen:
"Organ for Tønsberg og Sandefjord og omegn Arbeiderparti". Kvinnestemmeretten var en
aktuell sak for denne avisen, fra juli og ut året 1909 finner omtale av kvinnestemmeretten 11
ganger. 1) I prøvenummeret juli 1909 ble Arbeiderpartiets valgprogram trykt, der blant annet
alminnelig stemmerett for kvinner i stat og kommune stod oppført. I presentasjonen av
alminnelig stemmerett for kvinner på valgprogrammet, ble det argumentert med at
kvinnestemmeretten var nødvendig fordi det lå i den besittende klasses interesse at så få som
mulig hadde stemmerett. (Vestfold Arbeiderblad 10/7-1909) Kvinnestemmerett etter census
var en urettferdig ordning fordi et stort antall av arbeiderklassens kvinner derved forble uten
stemmerett. Det var viktig å få endret dette så snart som mulig. Stemmeretten burde være lik
for mann og kvinne, det var en uting for arbeiderklassens kvinner når stemmeretten for
kvinner skulle grunnes på betalt skatt. Alle arbeiderkvinner som hadde stemmerett, ble
oppfordret til å stemme med Arbeiderpartiet og derved hjelpe både seg selv og sine
medsøstre, så de i framtiden ikke skulle behøve å tape sin stemmerett på grunn av uheldige
økonomiske kår. Avisredaksjonen så kvinnestemmeretten i lys av klassekampen og arbeidet
for et sosialistiske samfunn.
På første side i avisen ble kvinnene oppfordret til å bruke sin stemmerett i en artikkel kalt
"Kvinderne og valget": (7/8-1909)
"Nu da endel av kvinderne har faat stemmeret, bør alle disse kvinder, som har faat den, ogsaa bruke den. Vi
tænker da særlig paa arbeiderkvinderne. Riktignok har bare en ganske liten del av dem faat stemmeret - der er
saamange tusen blandt dem som desværre ikke har faat den - men netop burde disse som har faat denne ret,
bruke den. De burde bruke den for de andres skyld som er utestængt, de burde bruke den for sin egen skyld, for
sin klasses skyld."
Avisen framholdt at det tidligere blant motstandere av kvinnestemmeretten hadde vært
alminnelig mening at kvinnene burde holde seg til sitt hjem og ikke befatte seg med politikk.
Nå var denne tenkemåten borte, hevdet avisredaksjonen. Kvinnene var gode nok til å bære
byrdene, men det ble nektet dem å ha et ord med i det samfunnet de bar byrdene for, og det
samfunnet de oppdro. Men nettopp fordi det var så mange av dem som ennå var utestengt,
burde de vise dobbel interesse og sette seg inn i sakene. Det var arbeiderkvinnene som led
under de urettferdige samfunnsforhold. Derfor burde de være de første til å reise seg. Men
dessverre var ikke det tilfelle, det daglige mas og slit opptok deres interesse, og de fikk liten
tid til å sette seg inn i spørsmålene.
Vestfold Arbeiderblad mente at det burde være en alminnelig regel at når det ble holdt
politiske foredrag av Arbeiderpartiets talere, så måtte hver mann ta sin hustru med. Kvinnene
var tynt representert på politiske møter blant arbeiderne. Det var også mye snakk om å danne
kvinneforeninger, men avisen fant det vanskelig å danne slike, så lenge arbeiderkvinnene
manglet forståelse for sine oppgaver som samfunnsborgere. Det var mennenes plikt å hjelpe
kvinnene til å få syn for de store samfunnsoppgaver, som ventet på sin løsning. Var først
339