Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Nybrot brukte Katti Anker Møller som en "døråpner" mot kvinnene i artikkelen kalt "Fra en
kvinde til kvinderne. Det forestaaende omvalg." (2/11-1912) Anker Møller tilhørte etter
avisens syn en av de få blant overklassens kvinner som hadde tilegnet seg et fordomsfritt syn.
Hun hadde rettet en henvendelse til kvinnene i Glemminge krets foran forrige valg, og Nybrot
tillot seg å trykke hennes opprop som et "ord for dagen" også i Larvik:
"Stem med socialisterne ved omvalget! Kredsen kan tas hvis alle møter. La intet hensyn holde dig tilbake. Valget
er vikitgere end alle huslige gjøremaal den dag. Men stem da ogsaa der du bør, der du kan gjøre mest nytte.
Stemmer du med socialisterne, da gjør du dit til at den næste generation vil kunne vokse og leve under
lykkeligere forhold end du selv har gjort." 2)
Avisen informerte også om at formannskapet i Drammen skulle utpeke "3 gode menn" til å
komme i betraktning ved valg på forlikskommisærer. Kvinderådet hadde sendt en henstilling
om at en kvinne måtte bli tatt med blant de gode menn, men formannskapet tok ikke noe
hensyn til dette. Derfor bestemte kvinnerådet i Drammen at kvinnene skulle gå til valg på en
egen liste. (30711-1912)
Nybrot hadde stoff som berørte kvinnestemmeretten 14 ganger igjennom årganger 1913. 3)
Avisen presenterte den kvinnelige borgermesteren, frøken Klara Monsen, som var valgt i
staten Oregon i USA. Kvinnestemmeretten var oppsatt til folkeavstemning i statene
Wisconsin og Michigan, men ble forkastet i begge. (29/1-1913) I et inserat kalt "Hvorfor
kvinderne maa med" forsøkte R.G. å fastslå nødvendigheten av kvinnenes engasjement i den
sosialsistiske arbeiderbevegelse. (1/2-1913) Kvinnenes mistro mot mannens foreningsliv
bunnet, mente innsenderen, i kvinnenes uvitenhet om arbeiderbevegelsens forskjellige
virkefelt. Kvinnen i hjemmet burde få del i alt som opptok mannens tanker og arbeide for
organisasjonen, og kvinnen ville bli forståelsesfull og interessert i å delta i arbeiderbevegelsen.
R.G. hevdet at arbeiderbevegelsen trengte kvinnene:
"Og skal organisationens borg reises med kraft, da maa kvinderne med. Da duer det ikke, at arbeiderhustruen
staar forstaaelsesløs likeoverfor den sociale kamps grundprincipper. Det er hun, som kan gi manden mot og
tiltro, eller omvendt. "
Avisen ga et referat fra møte i Arbeiderpartiets kvinneforening hvor temaet hadde vært
nødvendigheten av at kvinnene sluttet seg til organisasjonene. (15/3-1913)
På første side trykket Nybrot Fernanda Nissens artikkel i "Kvinden" om Klara Zetkins forslag
om innstiftelsen av en egen demonstrasjonsdag for kvinner. (16/4-1913) Nissen var imidlertid
ikke sikker på at de kvinner som hadde stemmerett i stat og kommune trengte en slik dag, det
var mer naturlig at kvinnene var med mennene og demonstrerte 1. mai. Imidlertid så hun
nytten av en egen kvinnedag der hvor kvinnene ennå ikke hadde fått stemmerett. Kvinnene i
Norge hadde i flere år demonstrert for stemmerett, men etter hvert som flere trinn av reformen
ble innført, var det vanskelig å få kvinnene til å stille opp i demonstrasjonstog. Det var
naturlig at kvinnene gikk sammen med mennene under fanene 1. mai og demonstrerte for de
stemmerettsløse medsøstre over hele verden på den måten.4)
Nybrot bragte også i samme nummer et intervju med Clara Zetkin kalt "Kvindens befrielse".
Hun mente kvinnene hadde to midler til sin rådighet, de kunne danne fagforeninger og de
kunne gå inn i det politiske partiets rekker og kjempe mot kapitalismen. Zetkin følte avstand
til borgerskapets kvinner:
"Nei, bourgeosiets kvindebevægelse er ikke kvindens frigjørelse. De har kjønnets politiske likestillethet som
maal. Det strækker ikke til for at frigjøre arbeiderkvinderne. For os er politisk likestillethet bare et middel
336