Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

hadde delt sin felles utenforstående posisjon, fikk de nå felles erfaringer om menns motstand
mot å dele med seg av den politiske makten til kvinner.
Kvinnene i Vestfoldbyene måtte i perioden rundt århundreskiftet mellom 1800-tallet og 1900-
tallet forholde seg til store omveltninger i samfunnet. Det nye demokratisk samfunnssyn vant
terreng og nye ideologiske rollemønstre overtok i stedet for det gamle, tradisjonelle
samfunnssyn og den rigide rollefordelingen mellom kjønnene. I lokalsamfunnene foregikk
diskusjonen om denne endringen, og tanker om medborgerlige rettigheter også for kvinner
spredte seg. Hvem skulle få de nye rettighetene? Hvordan skulle man på best mulig måte
arbeide for at de som fortjente dem skulle erverve seg disse? Jeg ønsker å avdekke denne
prosessen i Vestfold - hvem aktørene var, hvilken relasjon de hadde til rikssenteret og
hvordan de arbeidet. I følge Thomas Humphrey Marshall skulle fullverdig medlemskap i en
demokratisk stat innebære adgang til sivile, politiske og sosiale rettigheter. Disse er alle
elementer i medborgerskapsbegrepet. 5) Jeg vil i den siste delen av avhandlingen forsøke å
trekke fram likheter og ulikheter mellom de fem Vestfoldbyene som mitt empiriske materiell
avdekker, og dermed vil jeg lettere kunne trekke slutninger om kvinnestemmerettsprosessen i
Vestfoldbyene.
Irene Iversen diskuterer kvinners inntreden i den offentlige sfære i 1880-årene.6) Hun finner
at den borgerlige offentlighet utgjorde skjæringspunkter mellom det private og det offentlige
og at forhandlingene om hva som var god politikk, hvem som var borger og hva et borgerlig
univers var, foregikk her. Det utviklet seg en kvinnelig kommunikasjonssfære der kvinnene
kunne debattere og utveksle erfaringer. Kvinnene etablerte i stor grad en egen offentlighet
hvor de blant annet kunne verge seg mot angrep på kvinnesaken. Kvinnene var sårbare for
mannssamfunnets sjikane og spott. Inntok Vestfolds lokalaviser denne spottende holdningen
overfor kvinnenes arbeid for å få del i medborgerrollen i perioden? Bente Rosenbeck bruker
begrepet "overgangskvinnen" om de kvinnene som på et vis stod med et bein i hver leir,
intimsfæren og den offentlige sfære. Kvinnene var sosialisert inn i intimsfæren til en form for
kvinnelighet, men måtte reforhandle denne for å kunne trå ut i en mannsdominert verden. 7)
Josefin Rönnbäck diskuterer politikkens genusgrenser i sin avhandling om kvinnestemmeretten
i Sverige. 8) Hun hevder at kvinnene gjennom å organisere seg for politiske
rettigheter og opptre som gruppe og som politisk kategori, synliggjorde at det fantes
kjønnsdimensjoner i politikken og at de politiske arenaene var arenaer for menn.
Medborgerskapet med visse rettigheter og plikter var forbeholdt menn. Menn og kvinner
prioriterte forskjellig, og det fantes en interessekonflikt mellom kjønnene. Stemmerettskvinnene
satt også spørsmålstegn ved den mannlige normen for hva politikk skulle være, og
de protesterte mot mennenes selververvede rett, deres rett til å fortolke politikken og det
mannlige systemets legitimitet. Kvinnene kjempet for at de skulle få være delaktige i
beslutninger som angikk dem og være en del av det politiske systemet.
Noter:
1) Kari Melby: Norsk kvinnehistorie 1975 - 1995; kjønnets endrede vitenskapelige status. I historisk tidsskrift
1/1996 s. 201. Se også Kari Melbys drøfting av begrepet ”politisk historie”, ibid s. 191
2) For en diskusjon av kvinne- og kjønnshistorisk metode, se Ida Blom: Det er forskjell på folk - nå som før. Om
kjønn og andre former for sosial differensiering. Universitetsforlaget.
3) Gunnela Bjørk: Att förhandla sitt medborgarskap. Kvinnor som kollektiva politiska aktörer i Örebro 1900 -
1915. Lund 1999 s. 27 og Gunnela Bjørk: Det politiska vardagsarbetet för rösträtt och medborgarskap. I Christer
Jönsson: Rösträtten 80 år. 2002
4) ibid s. 31
5) Marshall 1950
6