Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

en avstemning. Det var bare en kvinne som erklærte seg villig til å stå på Arbeiderpartiets
liste, og dette mente Abrahamsen ikke kunne lastes noen av de tilstedeværende.
Hun avsluttet artikkelen:
"Selvfølgelig staar det misfornøiede Kvinder frit for at sammankalde et Massemøde, og paa dette nominere nye
kvindelige Kandidater. Partistyrelsernes Sag blir det der at afgjøre, hvad Hensyn de finder at burde tage til "de
misfornøiedes" Krav. Men Vælgernes Sag blir det til syvende og sidst at afgjøre, hvor mange og hvilke Kvinder,
der skal komme ind i Larviks Kommunestyre. Kristiania 26/10-1901. Augusta Abrahamsen
Denne Redegjørelse kommer saa sent, da jeg først idag har havt Anledning til at læse ovennævnte Artikkel. Som
Foreningens Formand finder jeg det at være min Pligt at oplyse om det virkelige Forhold; men nogen
Avispolemik er det ikke min Agt at indlade mig paa."
Maktet Augusta Abrahamsen å holdet motet og initiativet oppe når hun ble utsatt for ganske
massiv kritikk og motstand i lokalsamfunnet? Hun hadde nok legitimitet i form av hustruen til
byens Stortingsmann, men hun var også i en utsatt posisjon. En del av kritikken stammet nok
fra misunnelse og jantelovens bud i det lille lokalsamfunnet. Men selv ektemannen kritiserte
foreningen hennes og kvinnenes arbeidsform i Stortinget. Imidlertid beholdt Augusta
Abrahamsen engasjementet for kvinnens rettigheter og medborgerrolle, og hun holdt blant
annet foredrag i Skien om stemmerettssaken dette året. 20) Østlandsposten ga referat fra
møtet:
"Stemmeretsforedrag i Skien. For fuldt Hus, hovedsagelig af Kvinder, holdt i Festivitetslokalet Fru
Overretsagfører Abrahamsen fra Larvik Torsdag Aften, efter Opfordring fra stemmeberettigede Kvinder af
begge Partier, Foredrag over Stemmeretssagen. Paa en anskuelig og anslaaende Maade redegjorde Fruen for
Sagens Historie og fremholdt det som en Pligt for Kvinderne at gjøre Brug af sine nye Rettigheder. Hun mente
dog, at de nu ikke burde gjøre Krav paa et større antal Pladse i Kommunestyrelsen. Efter Foredraget opfordrede
Fruen de tilstedeværende kvinder til at danne en Forening, som vilde slutte sig til Kvindernes Landsstemmeretsforening.
Dette skede, idet der meldte sig ind ca. 120. Tilslut gav Fru Abrahamsen en Oversigt over
Fremgansmaaden ved Valget."
Augusta Abrahamsen var dessuten i nabobyen Sandefjord og holdt foredrag i september 1901.
21) Hun foreslo for Sandefjordskvinnene at de skulle danne et ledd av L.K.S.F, noe de ikke
klarte å bli enige om. L.K.S.F. var nok i konservative kretser ganske "politisk betent", og
Sandefjords konservative avis roste faktisk den manglende oppslutning om Abrahamsens
forslag. Imidlertid tok den inn et inserat fra en utflyttet Sandefjordskvinne som forklarte hvor
nyttig et slikt ledd hadde vært for byen. 22)
Augusta Abrahamsen stod oppreist i en vanskelig oppstartsfase for arbeidet for
kvinnestemmeretten i Larvik, hun hadde et dypt engasjement for saken, holdt foredrag, skrev
innlegg i Nylænde og svarte på kritikk i lokalavisen. Hun hadde nok moralsk og psykisk støtte
i sin ektemann som også ønsket stemmerett for kvinner og fremmet saken i Stortinget
gjennom flere år. Sammen representerte de to et liberalt og frisinnet team som betydde mye
for igangsettelsen av endringsprosessen i forhold til holdningene til kvinnens samfunnsrolle i
Larvik. Dessuten hadde Augusta Abrahamsen styrke nok til å tåle den motstand som både
menn og kvinner i Larvik formulerte og offentlig ga uttrykk for. Men Augusta Abrahamsen
måtte tåle mer opposisjon og kritikk enn Marie Høeg i Horten. En mulig årsak til dette kan
være Høegs spesielle organisasjonstalent og evne til å tenke taktisk og utradisjonelt.
Noter:
1) Qvam-arkivet, Vitenskapelig Selskaps Bibliotek, Trondheim
2) Qvam-arkivet. L.K.S.F.‘s protokoll
3) Jarlsberg og Larviks Amtstidende 5/7-1901
161