Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

(18/10-1912) Avisens utspill var heldig, den konservative kandidaten, Asbjørn Syrrist,
Tønsbergs Blads redaktør fram til 1918, vant "en smuk seier." (5/11-1912)
Tunsbergeren, Tønsbergs liberale avis, var ikke opptatt av kvinnestemmeretten i 1912. Kun to
ganger finner vi stoff som berørte denne. 34) Avisen informerte om den 2. internasjonale
utstilling for kvinnekunst (3/9-1912) og tok inn et inserat om kvinnekamp underskrevet
"Kvinde" (29/10-1912): "Kvinder. Vi har valgkamp. Den har i denne vor by været drevet av
de to partier høire og socialisterne intens og kraftig." Inseratet var på et vis et angrep på
Tønsberg Venstre for å ha tatt det for rolig i valgkampen. Innsenderen hevdet at Venstre
hadde stått for de fleste sosiale reformer som var gjennomført. Det var for henne uforståelig at
mange hundre kvinner i Tønsberg gikk bort og ga sin stemme til Høyre som ikke en gang
hadde villet at kvinnene skulle få være med og stemme. Hun oppfordret alle kvinner i byen til
å stemme med Venstre ved stortingsvalget.
Tunsbergeren hadde ikke egentlig stoff om kvinnestemmeretten i 1912, avisens mangeårige
redaktør, Johan Albert Svendsen Hoff, fant nok ikke at kvinnestemmeretten var godt stoff
lenger. Slaget om den var kanhende ferdig kjempet på dette tidspunktet. Heller ikke
Avholdsfolkets avis, Færder, hadde noe stoff om kvinnestemmeretten i 1912, den var totalt
fraværende i avisens spalter.
Hvordan stilte så Tønsbergs borgerlige aviser seg til kvinnestemmeretten i 1913, det året da
alle kvinner fikk sin politiske stemmerett? Vi har sett at Vestfolds andre lokalaviser ikke
hadde ofret mye spalteplass på denne reformen, den var godtatt tverrpolitisk når den endelige
innførelsen kom i 1913. Heller ikke i Tønsberg var kvinnestemmerett "godt stoff" i 1913. Vi
finner lite engasjement knyttet til kvinnestemmeretten i Tønsbergs Blad 1913. 35)
Avisen æret Fredrikke Marie Qvam på hennes 70 årsdag med bilde og hederlig omtale.
(Tønsbergs Blad 31/5-1913) I en kort notis ble kvinnestemmerettsreformens sanksjon
kommentert, men det var heller forkastelsen av forslaget om nedsettelse av stemmerettsalderen
til 21 år som fikk oppmerksomhet enn innføringen av alminnelig statsborgerlig
stemmerett for kvinner. (2/6-1913) I 1913 var redaktør Asbjørn Syrrist medlem av Stortinget
og stemte for kvinnenes alminnelige statsborgerlige stemmerett i overenstemmelse med
Høyres valgprogram.
Heller ikke Tunsbergeren var spesielt opptatt av kvinnestemmeretten i 1913. 36) I en artikkel
på første side i avisen ble kvinner som hadde trådd inn på menns enemerker i
yrkessammenheng i USA, presentert. (Tunsbergeren 11/2-1913) Redaktøren, Kristian Laug,
valgte å informere om sanskjonen av alminnelig stemmerett for kvinner, en artikkel tok for
seg avstemningsresultatet og navnga mindretallet i avstemningene. Det ble poengtert at
alminnelig stemmerett for kvinner ble vedtatt enstemmig, men avisredaksjonen knyttet ingen
subjektive kommentarer til dette. (12/6-1913) Tunsbergeren publiserte derimot en artikkel om
kvinnestemmeretten i USA og utviklingen i de ulike stater. (3/11-1913)
I en lengre artikkel på første side i avisen ble den svenske forfatterinnen, Ellen Keys
synspunkter på likestilling publisert. (22/11-1913) Artikkelen ble kalt "Kvinderne som
likestillethetens martyrer" og tok for seg synspunkter på hva mennene og kvinnene tapte ved
likestillingen. Key mente at den politiske likestillingen snart ville være gjennomført, men at
man først ville se ulikhetene i mannens og kvinnens natur når likestillingen var gjennomført
også innen familien. Key mente at mennene ville komme til å vinne mer enn det man
vanligvis framholdt, mens kvinnene til å begynne med ville lide større tap enn de selv ante.
288