Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Årsberetningen fra 1906 var ganske knapp:
"Sande led af L.K.S.F. havde aarsmøde den 24de januar, hvor den staaende bestyrelse gjenvalgtes. Der er i aarets
løb afholdt 3 medlemsmøder. Et foredrag om husfliden og dens betydning er holdt af fru Wenche Sivle." 5)
I 1907 meldte deg seg inn 7 nye medlemmer, av disse var 6 gifte. Det ser ut til at det
fortrinnsvis har vært gifte kvinner som har engasjert seg i kvinnestemmerettsarbeidet i
Sande.6) Men formannen var fra starten av ugift.
Bruker vi folketellingen av 1900, kan vi identifisere 17 av medlemmene som var med fra
begynnelsen. 7) Jeg fant tre av de ugifte kvinnene og 14 av de gifte medlemmene. Tilsammen
12 stykker var knyttet til jordbruk. Sammensetningen av medlemsmassen av dette leddet var
annerledes enn de andre leddene i Vestfold. Alderssnittet var 37,3.
Sandekvinnene sendte i 1906/07 henvendelser til Stortinget angående statsborgerlig
stemmerett for kvinner. Vi finner til og med to slike henvendelser:
”Til storthinget. Sande led af landskvindestemmeretsforeningen anmoder herved indtrængende det ærede
storthing at ikke at nøle længere med at efterkomme norske kvinders retfærdige stemmeretskrav. Sande i
Jarlsberg. Hilda Bonden, f. t. formand, Sigrid Winge og Maren Pedersen.”
Verken Sigrid Winge eller Maren Pedersen finnes i folketellingen for 1900, men Hilda
Bonden var gift med en gårdbruker og født i 1869. Den andre henvendelsen lyder:
”Til Konstitutionskomiteen, Stortinget. Kvinder i Sande samlet til Møde anmoder indtrængende om
Kvindestemmerettens Gjennemførelse. Sande den 12te Mars 1907. Hilda Bonden og Sigrid Winge.” 8)
Den 10. mars 1907 holdt frøken Karen Retvedt "et virkningsfuldt foredrag" om kvinnestemmeretten.9)
Og fra dette møtet ble telegrammet til konstitusjonskomiteen sendt. Ellers ble
det i løpet av 1907 foruten årsmøtet holdt to medlemsmøter. Foreningen samlet sitt arbeid om
kommunevalget, og resultatet ble at en kvinne, Otilie Mørkassel, kom med i herredsstyre. Hun
var den første kvinnelige representanten i et herredstyre i et landdistrikt i Jarlsberg og Larviks
Amt. 10) Kvinnene i Sande hadde sin egen liste, Kvindernes Liste, ved kommunevalget i
1907. 11) Det var på denne lista at Mørkassel ble valgt inn i kommunestyret. Otilie Mørkassel
var født i 1870 og gift med en sakfører og gårbruker. Anette Loddefjord, som ble suppleant,
var lærerinne ved folkeskolen og gift med en lærer ved folkeskolen. Hun var født i 1862.
Sande ble med sin kvinnestemmerettsaktivitet en foregangskommune blant landkommunene i
amtet. Mye av dette skyldtes Mathilde Eriksens initiativ.
Imidlertid ble ikke Sande ledd av L.K.S.F. noe varig ledd, kanskje var Sande et for lite sted til
å opprettholde interessen og rekrutteringen til en slik politisk forening. Vi kan følge Sande
ledd i protokollene til L.K.S.F.`s fram til 1909.12) Leddets korte varighet forsterker også
inntrykket av at dannelsene av kvinnestemmerettsforeninger primært var knyttet til byene i de
ulike amtene. De første kvinnesakspionerene ble i stor utstrekning rekruttert fra de øvre
sosiale lagene av befolkingen – og som regel i byene, blant borgerskapet. Åse Camilla
Skaarer bruker betegnelsen bygdefeminisme om stemmerettsaktiviteter på landsbygda og
kobler dette sammen med norskdomsmiljø og motkulturbevegelsen. 13)
Noter:
1) Qvam-arkivet
2) Brev fra Borchsenius til Mathilde Eriksen 1904. Qvam-arkivet
3) Brev til Sigrid Winge, Sande ledd 1905. Qvam-arkivet
306