Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

valgt inn i forstanderskapet for Horten kommunale høiere almenskole. I tilsynsutvalget for
folkeskolen satt også en kvinne, men hun var ikke politisk valgt, men valgt inn av barnas
foreldre. 21) Ellers var ikke kvinnene representert i politisk i styrer og råd i Horten i den
første perioden kvinnene hadde kommunal stemmerett. Kvinnene fikk slippe til i den
offentligs sfære innenfor sine tradisjonelle virkefelt - innenfor omsorgen for fattige, forsømte
barn og innenfor skolesektoren.
I årsberetningen for Diskusjonsforeningen finner vi at Julie Randers uttrykte at hun ikke var
fornøyd med at bare 3 av 44 representanter var kvinner.22) Dette fant hun var et for dårlig
resultat for Hortens kvinner. For kvinneforeningene gjaldt det å få med kvinner uansett
partitilhørighet. Hun oppfordret også medlemmene av Diskusjonsforeningen til å holde seg
utenfor partistriden. Årsberetningen for Diskusjonsforeningen vurderer også året 1901 -
foreningens 6. år - som et
”rigt og betydningsfuldt aar, dette sidste, og begivendheder, der har aabnet og løftete horisonter for kvinder
udover hele vort land, har ogsaa stemplet arbeidet inden denne lille foreningen.”23)
Året 1901 hadde gitt kvinnene retten til å stemme, og engasjementet hadde vært sterkt i
Horten - også fra den lokale konservative avisens side. Gjengangeren hadde ivret for
kvinnestemmerettsreformen, og den hadde på et vis samarbeidet med Diskusjonsforeningen
og Hortens ledd av L.K.S.F. om organisering og mobilisering av kvinnene i Horten.
Diskusjonsforeningen og Hortens ledd av L.K.S.F. holdt møter med foredrag om
stemmeretten, de foreslo 15 kvinner til de politiske valglistene, og de fikk referater fra møter
og fra foredrag trykket i Gjengangeren dette året.
I Horten var det i 1901 folkemengde på 8898. Av disse var det 1499 stemmeberettigede menn
og 1252 stemmeberettigede kvinner. Det var 903 menn som stemte og 510 kvinner, 61 %
menn og 42 % kvinner. Sammenlikner vi dette med de andre større Vestfold-byene, finner vi
at i Tønsberg var det 63 % kvinner som stemte, mens i Sandefjord var det 39 % og i Larvik
37 %. Horten og Tønsberg hadde høyest deltagerprosent for kvinnene i Vestfold ved 1901-
valget. 24) Hortens 3 kvinnelige representanter til bystyret, var ikke enestående - også
Tønsberg og Sandefjord fikk valgt inn 3 kvinner. Imidlertid fikk Horten spesielt mange
kvinnelige suppleanter i 1901 - hele 7, mot Tønsberg og Sandefjords 3. Larvik fikk valgt inn 5
suppleanter, men fikk ikke inn noen kvinner som representanter i bystyret.
Neste kommunevalg – 1904 – viste en tilbakegang i forhold til kvinnedeltagelse og
kvinnemedvirkning ved valgene. I følge årsberetningen for Hortens ledd av 1904 kan vi se at
det var Hortens lokale kvinneråd som bistod med arbeidet for kvinnenes deltagelse i valget til
bystyret, rådet sørget for at kvinner kom med på valglistene og var med på å oppnevne disse.
3 kvinner ble valgt inn som representanter og 4 ble suppleanter til bystyret. Men ingen kvinne
ble valgt inn i formannskapet. Innsatsen til de stemmeberettigede kvinnene i Horten var heller
ikke så god som kvinnene hadde håpet den skulle være, av 1279 stemmeberettigede kvinner
stemte bare 400. Fokuset på kvinnens medborgerrolle og kvinnestemmeretten var også mindre
fra den lokale presses side – den alminnelige stemmerett for menn hadde eksistert noen år, og
behovet for å mobilisere kvinnestemmene var ikke lenger så sterkt. Dessuten hadde nok
nyhetens interesse for kommunal stemmerett for kvinner lagt seg, og entusiasmen og gløden
sluknet hos en del kvinner.
1907 var det igjen kommunevalg. Kvinnene hadde fått statsborgerlig stemmerett etter census,
men fikk ikke bruke sin rett før 1909. Men ved kommunevalget kunne de stemme! Kvinnerådet
i Horten foreslo i 1907 etter oppfordring fra Velgerforeningen og Venstreforeningen en
137