Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

eformen og argumenterte ut fra nytteperspektivet for samfunnet, da kvinnene ville kunne
tilføre samfunnet en rekke positive elementer på grunn av sin særegne natur. 11. juni 1913
fikk kvinnene i Norge alminnelig stemmerett. Lokalavisene i Horten var imidlertid ikke
spesielt engasjerte i dette, saken var programfestet av alle politiske partier, og det var politisk
enighet om at denne reformen skulle gjennomføres i Norge.
Kvinnene i Horten engasjerte seg i 1905 i unionsspørsmålet ved å samle underskrifter på
petisjonen til Stortinget. Stemmerettsspørsmålet ble etter dette gjerne knyttet til den nasjonale
selvstendighetsprosess og til kvinnenes innsats i denne. Stemmerettskampen handlet ikke bare
om å forandre politikkens innhold og spilleregler, men også om den norske identiteten, og
stemmeretten ble sett på som et symbol på et lands sivilisasjonsgrad og graden av utviklingen
av demokratiske ideer. Land og stater der kvinnestemmeretten var innført, ble trukket fram
som eksempler på områder som befant seg på et høyt kulturelt og demokratisk nivå, og
kvinnestemmeretten ble en viktig indikator på modernitet.
Del 3 De andre byene
3.1. Larvik – trelastsenteret i Vestfold
I januar 1890 var folketallet i Larvik 11.269. Kvinneoverskuddet var på 737 - eller 114
kvinner pr. 100 menn. Larvik var den 8. største byen i Norge, men fram til 1. verdenskrig var
det en nedgang i folketallet i Larvik. 1) Larvik var Venstrehøvdingen Sverdrups hjemby.
Sverdrup ledet an i kampen for parlamentarismen, og var den kong Oscar ba danne regjering
i 1884 etter riksrettsdommen mot regjeringen. Han dannet den første parlamentariske
regjering i Norge, og er en viktig person i demokratiseringsprosessen i Norge i siste halvdel
av 1800-tallet. Men selv om han var ledende i prosessen rundt innføringen av
parlamentarismen i 1884, viste han etter hvert unnfallenhet når det gjaldt utvidelsen av
stemmeretten.
Trelastnæringen var siden 1500-tallet viktig for Larvik. Det første sagbruket i Hammerdalen
ble anlagt 1539, og Larvik vokste opp med havnen ved Tollerodden og industrien langs
Farriselva. Omkring 1600 var det første jernverket i gang. Tiden rundt 1885 var en sterk
vekstperiode for Larvik, det var stor byggevirksomhet i sentrum og stadige utvidelser av det
bebygde arealet. Larviks havn var på mange måter Vestfolds viktigste havneområde. Advokat
Fritz Treschow overtok Greveskapets eiendommer i 1835, og hans etterkommere slo seg ned i
Larvik med sagbruksvirksomhet som sin viktigste inntektskilde. Fritsø jernverk ble lagt ned i
1868.
Larvik var fra gammelt av en sjøfartsby, men rundt 1890 var de fleste dampskipene
fangstskip, hvalbåter og flytende kokerier. Vestfold var et hvalfangstområde, og selv om
Sandefjord var ledende innenfor hvalfangsten, var også mye av næringsvirksomheten til
Larvik og Tønsberg knyttet opp til hvalfangst. Rundt århundreskiftet var det nok i Larvik flere
personer sysselsatt i sjøfart enn i fabrikkarbeid. I 1906 ble byens kildevann fra Farrisvannet
for første gang tappet på flaske, og denne industrien vokste i omfang og ble en viktig
næringsvei for byen.
3. 1. 1. Petisjoner og kvinneunderskrifter. Kvinneinnflytelse i lokalmiljøet
I 1885 ble som kjent KSF startet med 10 medlemmer i Kristiania. En håndfull kvinner fra
hovedstaden arbeidet energisk for å fremme forståelse for kvinnestemmerettstanken, blant
annet gjennom foredragsturneer rundt om i Norge. Vestfold fikk flere ganger besøk, og i 1889
147