Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

kalt en kvinnestemmerettsforening, og selv om skolering av kvinnene innenfor en meget vid
ramme stod på agendaen, var arbeid for kvinnens stemmerett vesentlig for foreningen.
Rönnbäck finner at også stemmerettskvinnene i Sverige var opptatt av andre temaer enn
kvinnestemmeretten innenfor rammen av kvinnestemmerettsforeninger. 16) Kvinnene
samtalte om samfunnspolitiske spørsmål. De arrangerte foredrag og kursvirksomhet, de drev
folkeopplysningsarbeid og koblet dette sammen med kvinnesak. Gjennom kunnskap ville
kvinnene få bedre selvtillit, noe som var viktig for å kunne gå inn i rollen som en aktiv
medborger. Larviks ledds mer praktiske linje, kunne tjene ulike hensikter. Flere kvinner
kunne ønske medlemskap i foreningen, spånflettingskurset for jentene hadde et element av
filantropi i seg og foreningens politiske formål ble nedtonet.
Et eksempel på Stemmerettsforeningens allmenndannende funksjon er Hanna Isachsen fra
Drammen sitt foredrag i foreningen i februar 1907. Hun holdt foredrag om "dannelse og
religiøsitet". Dette var et møte som var åpent for alle, styret fant at dette var så viktig at alle
kvinner burde få anledning til å være med. Ungdomsforeningens lokale var overfylt.
Østlandsposten refererte fra møtet i begeistrede ordlag, , fru Isaachsen holdt et "udmærked
Foredrag", skrev avisen. 17) Også Jarlsberg og Larviks Amtstidende refererte fra møtet 15/2-
1907. Avisen beskrev tilhørerne som "meget interesserte" og foredraget som "aandefuldt".
Foreningen arbeidet for å dyktiggjøre medlemmene og andre interesserte innenfor emner som
hevet den allmenne kompetanse, og religion og religiøsitet var klart definert innenfor det
feminine kompetanseområdet. I mars 1909 var det medlemsmøte i Larviks ledd av L.K.S.F.,
og 60 stykker møtte opp for å høre foredrag "Religionsundervisningen i vore skoler."
Sommeren 1905 skulle kvinnene organisere sin riksomfattende underskriftskampanje da de
var utelukket fra å delta i mennenes. Styret i Larviks ledd arrangerte underskriftskampanje i
Larvik 13. august. Resultatet ble meget positivt, hele 5000 ja-stemmer ble avlagt av kvinnene
i Larvik. Det var de unge medlemmene av foreningen som var mest ivrige i dette arbeidet, de
"gik til arbeidet med den samme begeistring, som i dette mindeværdige aar overalt sporedes i
vort land." 18)
Også i Larvik ble kvinnene representert i flere utvalg etter hvert. På medlemsmøte 29.
september 1905 ble det fremmet forslag om at også kvinner burde velges til lagrette- og
domsmenn.En uttalelse ble stendt fra foreningen til kommunepolitikerne om dette. 10
kvinner ble foreslått av Larviks ledd. Men kommunestyret var ennå ikke klar til å velge
kvinner og forkastet alle forslag om kvinner på dette tidspunktet.
Josefine Sørvig fortsatte som formann i Larviks ledd af L.K.S.F fram til 1911. Hun var den
eldste formannen i noen av leddene i Vestfold.19) Hortens ledd hadde engasjert seg for å få
endret L.K.S.F.`s lover og gjøre landsforeningen mer demokratisk. Men i Larviks ledd fantes
det ikke samme vilje og ønske om forandring, foreningen virket mindre utålmodig og
aksepterende i forhold til den eksisterende situasjonen enn Hortens ledd gjorde. I Horten var
kvinnene mer aggressive og mer pågående. I Larvik stemte kvinnene på generalforsamlingen i
februar 1906 mot forslagene til forandringer i L.K.S.F.`s lover. 20) Endringsviljen hos
foreningen var mindre, og Larvikskvinnene godtok i stor grad Fredrikke Marie Qvams
lederstil og organisasjonens oppbygning og struktur.
Våren 1906 ble det holdt flere styremøter hvor det blant annet ble vedtatt henvendelser til de
ulike partiene i og omkring Larvik om å oppta stemmerett for kvinner på sine programmer
ved det kommende stortingsvalg. Foreningen arrangerte møter med foredrag om
166