Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"På et lite sted har en kvinneforening ikke så stort vingeslag. Dens største oppgave ble å fremme samholdet i
arbeiderbevegelsen på den måten som bare kvinnene kan."3)
Noter:
1)Hjertholm 1956 s. 168
2) A-kvinnene i Vestfold 1901 - 1976
3) Hjertholm 1956 s. 168
4. 11. Oppsummering
Etter som arbeiderbevegelsen konsoliderte seg og økte sin tilslutning også i Vestfold, økte
behovet for egne sosialistiske lokalaviser. I Larvik ble bladet Arbeideren gitt ut av Larviks
Arbeiderparti i 1910. Det ble med denne årgangen, og det har ikke lykkes meg å få tak i
bladet. Fra 1911 kom så avisen Nybrot ut. Det var et sosialdemokratisk organ for Larvik og
Sandefjord, utgitt av Larviks Arbeiderparti ved en komite. Avisen fortsatte å komme ut fram
til 1943, og redaktør fra 1911 fram til 1913 var Oscar Andersen. C. Arnessøn Granholm
overtok etter ham.1)
Tønsberg var den Vestfoldbyen som fikk den første arbeideravisen. Vestfold Arbeiderblad
startet opp i 1909 og kom ut fram til 1925. Avisen ble utgitt av en komite.2) Også Horten fikk
sitt sosialistiske alternativ, fra 1912 kom avisen Daggry ut. Sandefjord og Holmestrand hadde
i denne perioden ikke noen arbeideravis.
Arbeideravisene i Vestfold var for alminnelig stemmerett for kvinner, men de argumenterte
ikke grundig for dette. Det har nærmest vært en selvfølge for avisene, det har vært et
rettferdighetskrav at også arbeiderklassens kvinner skulle få bruke sin stemmerett. Likevel var
det nok ikke spesifikt kvinnenes stemmerett avisene var opptatt av å bruke spalteplass på - det
var heller arbeiderbevegelsens generelle politiske krav og verdisyn.
Arbeiderforeninger for kvinner ble etter hvert også dannet i alle Vestfoldbyene, i Larvik
allerede i 1904, denne døde hen og ny forening ble dannet i 1909. I Sande ble kvinneforening
dannet i 1906, i Horten i 1909, i Tønsberg i 1910, i Sandefjord i 1913 og i Holmestrand i
1922. Disse arbeidet med skolering av kvinner til samfunnsrollen, og de nominerte kvinner til
politisk arbeid. Arbeiderkvinnene var imidlertid også opptatt av å støtte mennene i deres
kamp for et sosialistisk samfunn. Som Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog gjorde, reiste
også Martha Thynæs på "foredragsturne" i Vestfold for å verve kvinner til Arbeiderpartiet og
for å legge grunnlag for dannelse av arbeiderforeninger i de ulike byene.
Noter:
1) Norske aviser 1763 - 1969. Red Tom Arbo Høeg
2) ibid
Del 5 Kvinner og stemmerett i Vestfold
5. 1. Lokalavisene i Vestfold sitt syn på kvinnestemmeretten 1890 -
1913
Mitt empiriske materiale viser at lokalavisene i Vestfold i høyest grad var med på å endre
holdninger til kvinnenes samfunnsrolle i perioden 1890 – 1913. Avisene var
informasjonskanalene i forhold til det som skjedde rikspolitisk knyttet til Storting og
347