Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Han trakk erklæringens ekthet i tvil, dessuten mente han at den ikke var gyldig i Norge:
”De norske Kvinder har aldri vist at de staar hevet over Mænderne, naar det gjælder at ”lade sig bedrage af
Personer, der foregaar retfærdige og uinteresserede Formaal,” ei heller har de vist sig overlegne i ”at efterforske
Fakta selv,” eller ”ved selv at gaa til Kilderne.”
Berge mente at kvinner særlig lot seg rive med på det religiøse området og at årsaken til dette
var de kvinnelige egenskaper. Men han forsøkte å ikke skape for stor avstand til kvinnene:
"Vi giver Afkald paa ydderligere Bevisførsel desangaaende, da det let kunde mistydes derhen, at vi skulde anse
Kvinderne for at være Mænd underlegne paa alle Omraader. For det er saa langt fra vor Mening, vi tror endog at
vi Mænd i mange Henseende maa se op til Kvinderne som vore Overmænd."
Berge understreket igjen at han ikke hadde tro på kvinnene som stemmerettsutøvere nettopp
på grunn av deres særart:
"Men ved en besynderlig Skjæbnens Ironi, har Guvenøren af Colorado hævet til Skyerne Kvindens svageste
Sider, ialfald de norske Kvinders.”
Redaktøren kunne ikke være med på Gina Krogs krav om stemmerett for alle kvinner, men
var åpen for stemmerett for kvinner i selvstendige stillinger:
”Forøvrigt skal det glæde os, hvis norske Kvinder tager Afstand fra Frøken Krog i denne Sag, og indskrænker
sig til at kræve Stemmeret for Kvinder i selvstændig Stilling.”
Dermed var diskusjonen avsluttet, redaktøren sørget selv for å få det siste ordet:
”Vi anser al videre Diskusjon i Gjen. om alm. Stemmeret for unyttig, da Redaktionens og Indsendernes
Opfatning af denne Sak er diamentralt modsatte. I de fleste andre Henseende sympatisereer vi derimod meget
med Kvindesagens Forkjæmpere, og vil gjerne efter Ævne støtte dem i Kampen for en for Kvinderne refærdigere
og mer betryggende Samfundsorden.”
Olav Berge og de kvinnelige innsenderne brukte kvinneligheten som argumentasjon for helt
motsatte synspunkter. Kvinnenaturen ble knyttet til retorikk brukt av begge sider i debatten
om kvinnestemmeretten. Redaktøren behandlet dessuten kvinnene med ridderlighet og ros, og
i tvetydige og vage vendinger hevdet han at han sympatiserte med kvinnesaken. Mens
kvinnene anså kjønnsulikhetene som en del av den menneskelige natur og pekte også på at
kvinners interesser og erfaringer var annerledes enn mannens. Josefine Rönnbäck hevder at
kvinnene gjennom å betone at kvinnene skulle komplettere mannen, viste at kvinnenes
inntreden i politisk sammenheng ikke skulle resultere i at kvinnene konkurrerte med menn.
Den harmoniske kompletteringstanken uttrykte en slags samarbeidsnorm mellom kjønnene
også innenfor samfunnssfæren. Men motstanderne av kvinnestemmerettsreformene anvendte
forestillingen om kjønnsulikheter til å diskvalifisere kvinner fra det politiske medborgerskapet.
For kvinnestemmerettskvinnene var det viktig å omtolke kjønnsulikhetene og bruke de
såkalte kvinnelige eiendommelighetene og den kvinnelige særarten til sin fordel. Likevel ser
vi her at Berges liberale redigeringslinje åpnet muligheten for kvinnestemmerettskvinnene i
Horten til å komme til orde med sine synspunkter og faktisk få en tilhørerskare og et
publikum som mottok deres budskap. Men Olav Berge ble som nevnt ikke gammel i
redaktørstolen, allerede våren 1899 ble han erstattet av overrettsakfører Otto Christophersen
som igjen overlot roret etter noen måneder til bankkasserer Chr. Bech, som tidligere hadde
vært redaktør.
98