Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

utgifter, dessuten hadde de dette året for første gang måttet betale leie av lokalet. Dette hadde
de ikke gjort før, da Marie Høeg bodde i Horten, lånte hun ut sitt atelier gratis til foreningen.
Andekjern sier i brevet at dersom foreningen skulle få inn penger slik at de kunne betale
kontingenten til hovedstyret, ville de gjøre det straks. Men nå var foreningen ”bankrot”. Hun
ba også hovedstyret finne en foredragsholder til Hortensleddet for høsthalvåret. Foreningen
aktet å gjøre så godt den kunne i forhold til valget den kommende høsten. Foreningen hadde
besluttet at de ville anmode det lokale kvinneråd om å arbeide sammen med dem for å få
kvinner fram til valgurnene. Men et offentlig foredrag like før valget ville være absolutt
nødvendig, mente hun. 46) Hortens ledd var L.K.S.F.’s første lokalledd og også et ”sterkt”
ledd når det gjaldt å ytre sin mening overfor hovedforeningen i Kristiania. Marie Høeg var
riktignok flyttet fra byen, men representerte Horten og forsøkte å gjøre endringer i L.K.S.F.’s
struktur slik at foreningen skulle fungere etter mer demokratiske prinsipper. Med Høeg i
Kristiania og medlemmene av Hortens ledd i ”provinsen” ble nok angrepet på fru Qvams
lederstil og organiseringen av foreningen mer kraftfullt. Stemmeretten for kvinner var en
viktig del av demokratiseringen, og det var viktig for flere og flere medlemmer etter hvert at
selve kamporganisasjonen for kvinnenes stemmerett også var organisert på et mest mulig
demokratisk vis.
Opposisjonen mot hovedorganisasjonen økte i omfang hos Hortenskvinnene, og i 1904 leverte
Hortens ledd inn et forslag til forandring av L.K.S.F.’s lover. 47) Hortens ledd mente det var
uheldig at styret for landsorganisasjonen også skulle utgjøre styret for den lokale forening i
Kristiania. Denne sammenkoblingen, mente leddet, medførte forvirring og misnøye.
Hovedstyret, som bestod av 3 medlemmer, fikk Kristiania ledds foreningssaker å ta seg av i
tillegg til rikssakene. Det var et stort arbeid kvinnene la ned rundt om i de ulike leddene for å
holde arbeidet og interessen ved like når det gjaldt kampen for kvinnestemmeretten. Derfor
ble det uforsvarlig å legge hele Kristianias ledds arbeid over på et fåtallig styre, som egentlig
burde hatt nok med å følge og rettlede arbeidet i leddene rundt om i landet. Hortens ledd
ønsket å skille Kristianiaforeningen fra hovedorganisasjonen og gjøre Kristianiaforeningen til
et lokalt ledd på likt linje med de andre lokale leddene rundt i landet.
Hortensforeningen ønsket også at det skulle være 3 utenbys medlemmer i sentralstyret. De
ønsket en mer demokratisk ledelse og påpekte at det var mye verdifull erfaring rundt i
distriktene som det ville være en vinning å få med i sentralstyret for landsorganisasjonen.
Hortenskvinnene ønsket også at lokalleddene skulle betale mindre avgift til hovedorganisasjonen,
da det var vanskelig å drive lokalleddene på en økonomisk forsvarlig måte
når kontingenten som kom inn, for det meste måtte betales ut igjen til hovedorganisasjonen.
Hortens ledd hadde behov for å ha en trygg økonomi for å kunne utføre lokalarbeidet
tilfredsstillende. For å verve nye medlemmer og for å ivareta medlemmenes interesser, var
det nødvendig med agitasjon ved offentlige foredrag og foreningsmøter. Dette var økonomisk
krevende, og når halvdelen av innkomstene ble innkrevd av hovedstyret, følte Hortens ledd at
de var for små til å kunne gjøre noe. Hortens ledd framhevet at dersom ikke denne situasjonen
ble ordnet tilfredsstillende, ville det være et spørsmål om leddet skulle uttre av landsorganisasjonen.
Hortens ledd visste dessuten at andre ledd arbeidet under liknende trykkende
forhold, og kvinnene mente at leddet hadde gjort både kvinnestemmerettssaken og
landsorganisasjonen større tjeneste ved sitt arbeid enn ved sin kontingent. Det var, i følge
Hortenskvinnene, ikke særlig hensynsfullt og ikke i tråd med god husholdning å holde de
gamle leddene i konstant økonomisk bekymring. Hovedstyrets kassabeholdning, som var på
500 kroner, måtte dermed brukes til verving av medlemmer til Landskvinnestemmerettsforeningen.
Endringsforslaget var undertegnet Marie Høeg, Charlotte Rygh og Laurense
63