Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Wenche Malo Winstad hevder også at en definering av politikkbegrepet som den virksomhet
som foregikk innenfor det politisk maktapparat og på den partipolitiske arena, er for snevert.
Norske Kvinners Sanitetsforening hadde for eksempel en klar politisk handlingplan med et
sosialpolitisk engasjement og lansering av kvinners kjønnskomplementaritet. Dermed mener
hun at NKS klart framstod som en politisk organisasjon, og hun vil definere politikk videre
enn det som foregikk innenfor politiske maktapparat og partivirksomhet. Men var menn enige
i at Sanitetsforeningens oppgaver og agenda dreide seg om politikk?
Noter:
1) Rolf Baggethun 1960 s.50
2) Johan Beck: Horten. Kort omrids af stedets historie 1911
3 ) A.Th. Kiær: Jarlsberg og Larviks Amt 1814 - 1914. Tønsberg Aktietrykkeri 1916 s. 204
4) Gjengangeren trykte sin programerklæring i de siste numrene av årgangen og i de første numrene som utkom
hvert år
5) Baggethun 1960
6) Baggethun 1960
7) Dokumenter vedkommende Hortens Kommune 1892. J. Steenbergs Bogtrykkeri 1892
8) Wenche Malo Winstad 1998
9) Josefine Rönnbäck 2004 s. 50
2. 2. Demokratiutvikling og framveksten av ny kollektiv
kvinneidentitet
På slutten av 1800-tallet møttes den gamle samfunnsordningen med den nye. Nye tanker om
demokrati og om en liberal offentlighet stod i kontrast til ideen om det begrensede demokrati
og den lukkede, selektive offentlighet. Kampen for politisk stemmerett for kvinner var en
kamp for medborgerskap og likeverd, og etter hvert ble det en kamp for å få inkorporert
medbogerstatusen hos kvinnene slik at det ble en felles kvinnelig identitet som omfattet alle
aspekter av medborgerrollen. I lokalsamfunnet Horten kan vi følge en prosess som viser seg i
utviklingen av demokratiske og liberalistiske holdninger. Samtidig ser vi at kvinnene søkte
fellesskap og trygghet i samarbeid og samhold i denne perioden hvor hindringene var mange
og ofte vonde å ta tak i. Likevel vokste det fram en kollektiv kvinneidentitet som i perioder
omfattet kvinner med ulike verdier og prioriteringer i livet. Hvordan kom denne kollektive
identiteten og strevet etter en demokratisk samfunnsutvikling til uttrykk i lokalsamfunnet
Horten?
Marie Høeg flyttet til Horten i 1895. Da først ble det fart i arbeidet for kvinnestemmeretten i
den lille marinebyen. Selv om Horten hadde en stortingsrepresentant som var positiv til
kvinnestemmeretten, var det ikke noe kvinnesaksmiljø i byen før Marie Høeg kom. Marie
Høeg var en ildsjel i kvinnestemmerettsarbeidet og dannet ikke mindre enn 4 foreninger for
kvinner før hun flyttet til Kristiania 8 år seinere. Aslaug Moksnes sier at det er smått bevendt
med biografiske data om henne, ikke et eneste privatbrev er funnet. Men mye kan leses ut av
selvportrettene hennes - hun var fotograf av yrke. 1) Marie Høeg stiftet blant annet
Diskusjonsforeningen for kvinner i Horten i 1896 og Hortens ledd av L.K.S.F. i 1898.
Diskusjonsforeningens formål var å samle kvinner til diskusjon om temaer i tiden som angikk
kvinnene, men også å gi kvinnene selvtillit og troen på at de mestret å føre ordet i en
forsamling. På mange vis var Diskusjonsforeningen en skjult kvinnesaksforening, mens
Hortens ledd av L.K.S.F. klart tonet flagg og hadde en åpen agenda, nemlig å arbeide for
stemmerett for kvinner. Men begge foreningenes formål var å samle kvinnene i lokalmiljøet
og bevisstgjøre dem i forhold til nye elementer i kvinnens rolle i samfunnet.
31