Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

innsyn i de politiske partiers programdiskusjoner og arbeidsform og kunne dermed i enda
sterkere grad arbeide for sine mål gjennom foreningene, selv om disse i prinsippet skulle være
nøytrale. Mange anså det som en fordel at kvinnene kunne anvende doble strategier, dvs. de
kunne arbeide innenfor Stemmerettsforeningen og gjennom et politisk parti. Dermed fikk de
mer styrke og makt til å drive kvinnestemmerettssaken framover. Gjennom overlappende
medlemskap i ulike foreninger og politiske partier, skaffet kvinnene seg en handlingskompetanse
og en kunnskapskapital som var nødvendig for å få gjennomslag for prosjektet
sitt – nemlig å skaffe kvinnene retten til å stemme. Kvinner som offiserfruene Constance
Sparre og Othilde Utheim ga også i sterk grad legitimitet og informasjonsmuligheter til
foreningene, de var begge gift med Vestrepolitikere som representerte Horten på Stortinget og
innehadde en positiv holdning til kvinnestemmerettsreformer ut fra liberalistisk tankegang.
Både Sparre og Utheim var ledere av den lokale Venstreforeningen i Horten i perioder. 79)
Også kona til redaktøren av Gjengangeren, Charlotte Rygh, var et nyttig medlem for begge
foreningene. Gjengangeren ble brukt som informasjonskanal, og fru Ryghs medlemskap i
begge foreninger var utvilsomt en fordel for foreningenes arbeid. Også Marie Høegs vennskap
med Gina Krog var etter min mening vesentlig i denne sammenhengen – Høeg var engasjert i
kvinnestemmerettssaken på riksplan, og Horten fikk oppmerksomhet innenfor et større felt
enn kun det lokale. Også Julie Randers formannsverv i Norges lærerinneorganisasjon var med
på å sette Horten på kartet i en nasjonal sammenheng. Arbeidet for kvinnestemmeretten i
Horten var viktig for kvinnene, det ga identitet og fellesskapsfølelse, og det var en viktig del
av kampen for den generelle demokratiutviklingen. Flere og flere følte at medborgerskapet
var en rettferdig og nødvendig rett i det moderne samfunnet.
Noter
1)Inga Mehl: Hortens Sanitets- og Tuberkuloseforening 50 år. 1946
2)Nylænde: 13/92, 22/95, 7/97, 2/98,1/99, 18/00, 6/05, 7/08, 8/11, 4/13, 2/15, 8/24, 6/26,
3)Diskusjonsforeningens protokoll no. 1 1896 - 1899
4)Aslaug Moksnes 1984 s. 10
5)Kvindestemmersttsforeningens klub. Gina Krogs etterlatte papirer. MS.fol 3867. Håndskriftsamlingen,
Nasjonalbiblioteket, Oslo
6)Moksnes 1984 s. 12
7) De kvindelige studenters diskusjonsklub Skuld ble stiftet 2. november 1883 . Stifterne av Skuld var stud. real
Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, første kvinne her i landet som avla examen artium i 1882, og fem andre som aktet
å følge hennes eksempel. Gina Krog var det første nye medlemmet. Den neste var Randi Blehr, som var den
første gifte kvinnen som fikk være med. Hun var gift med stortingsrepresentant Otto Blehr som var aktor under
riksretten som banet vei for parlamentarismen i Norge. I tillegg til studentene var medlemmene av Skuld en
gruppe gifte kvinner, for det meste gift med fremtredende Venstrepolitikere, og en gruppe yrkeskvinner. Ved
stiftelsen av NKF hadde Skuld 24 medlemmer. Blant medlemmene i Skuld var mer enn tredjeparten gift med
Venstrepolitikere (9 av 24 stykker) Dette var alle kvinner som hadde ektefeller som var velkjente fra den
politiske maktkamp. Moksnes sier i ”Likestilling eller særstilling” at dette var menn som talte på folkemøter,
som var opinionsdannere, partibyggere og regjeringsstormere. Disse kvinnene levde i det politiske miljøet, og
de stod nær de politiske sentra. Politisk interesse og engasjement var en selvfølge i miljøet, men kvinnene var
avskåret fra å delta. De hadde ikke stemmerett og de var umyndige fordi de var gifte. Skuld fortsatte som
kvinneforum halvannet år etter at NKSF var stiftet, til årsskiftet 1885/86.
8)Hilde Knudsrød: Horten Diskusjonsforening 1979
9)Nylænde 15/3-1897
10)Diskusjonsforeningens protokoll 1896
11)Folketellingen av 1900. Horten. Digitalarkivet
12)Se tabell 1 i Vedlegg s.1. Tone Hellesund (Hellesund 2003) skriver at lærerinneforeningene kunne
karakteriseres som noe av den borgerlige kvinnesaksbevegelsens kjernenedslagsfelt. Det var i stor grad
overlapping av personer i de ulike kvinnesaks- og lærerinneforeningsstyrene.
13)Se tabell 2 i Vedlegg s. 2
14)Diskusjonsforeningens protokoll 1898
15)Folketellingen av 1900. Horten. Digitalarkivet
16)Se tabell 3 i Vedlegg s. 2
17) Hellesund 2003.
76