Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Alle partiene i Horten hadde ført opp kvinner på sine lister, og det var partiene Høyre og
Venstre som har fått inn ”stemmerettskvinnene” fra byen. Det er dessuten interessant å
registrere at lederkvinnene valgte partiet Venstre når de skulle stå fram politisk. Valget i
Horten 1901 ga et konservativt flertall. Høyre fikk 19 kandidater, Avholdsfolket 10,
Arbeiderpartiet 9 og Venstre kun 6. Bare 3 kvinner ble valgt inn i kommunestyret, 1 fra
Avholdspartiet og 2 fra Høyre. 7 kvinner ble suppleanter til kommunestyret. Fra Høyre var
det 3 kvinner, fra Venstre Julie Randers og Marie Høeg, fra Arbeiderpartiet 2 kvinner.
Hvordan stilte medlemmene i Diskusjonsforeningen seg til Gjengangerens klare oppfordring
til Hortens kvinner om å melde seg inn i allerede eksisterende partier på lik linje med menn?
Foreningen holdt møte 25. september 1901. 18) Formannen, Julie Randers, innledet til
diskusjon om det forestående kommunevalget og om kvinnene burde gå til valg på egen liste.
I følge referatet var det enstemmighet i foreningen om at kvinnene i alle fall i begynnelsen
burde slutte seg til de forskjellige partier for å bli opptatt på deres lister. Randers pekte på det
ansvaret kvinnene nå hadde fått ved innførelsen av stemmerettsreformen og oppfordret alle til
å benytte seg av den gitte rett og gjøre kvinnens arbeid i denne forbindelse så fruktbringende
som mulig. Hortens ledd av L.K.S.F. og Diskusjonsforeningen var bestemt på å slå seg
sammen og utgå med anmodning til de forskjellige foreningene og partiene om å oppta
kvinner på listene. Det ble planlagt at de to foreningene skulle avholde et fellesmøte der det
ble informert om valgpraksis. Det ble også plukket ut kvinner som var medlem av
foreningen, som skulle bli foreslått som aktuelle på partienes lister.
Hvilke kvinner var det som engasjerte seg politisk i lokalsamfunnet? Hvilke faktorer var
avgjørende for hvorvidt en kvinne turde å akseptere en plass på et politisk partis liste? I 1901
fikk kvinnene begrenset kommunal stemmerett, de deltok i valg, og de ble representerte i
kommune- og bystyrene. De kvinnene som viste engasjement i politikken i Horten, var i stor
utstrekning også medlemmer i organisisjoner og foreninger i byen. Marie Høeg var blant
annet medlem av Sanitesforeningen, Diskusjonsforeningen og Hortens ledd av L.K.S.F.. Julie
Randers var ved siden av å være medlem i disse foreningene engasjert i fagforeningsarbeid
for lærerinnene. Det er rimelig å tro at engasjement i organisasjoner og foreninger og
erfaringer derfra kunne ha vært en inspirasjon til kommunepolitisk engasjement. Anne
Loennechen fant samme tendens i Kristiania. De fleste av de kvinnene som stod på valglistene
i Kristiania hadde annen organisasjonserfaring som de kunne dra nytte av i det valgpolitiske
arbeidet. De hadde gjennomgått en skolering i forventingene til medborgerrollen. De
borgerlige kvinnene hadde stort sett sine medlemsskap i en rekke ulike veldedighetsorganisasjoner
og i de borgerlige kvinnesaksforeningene, mens Arbeiderpartiets kvinner
hovedsakelig var å finne innenfor faglige og politiske foreninger. 19)
Var så kvinnene til stede i sine nye verv som bystyrerepresentanter? Følte de forpliktelse i
forhold til den nyervervede medborgerrollen? Den ene av de tre kvinnelige representantene i
bystyret i Horten, fru Bertha Christensen, var mye borte fra møtene sammenliknet med de
andre representantene. Hun var fraværende på 5 av møtene som bystyret holdt i 1902. 20)
Det samme var lærerinnen Magdalene Vedeler. Kanskje var det symptomatisk at kvinnene
når de først hadde fått rettigheten til å delta på den politiske arena, var mer borte enn menn?
De var uvante med politikerrollen og følte kanskje ikke den forpliktelse overfor samfunnsrollen
som menn grundig hadde blitt sosialisert inn i.
Kvinnene i Horten fikk være med i noen offentlige styrer og organer - slike som representerte
områder der kvinnene tradisjonelt hadde hatt sin omsorgs- og oppdragerrolle. I fattigstyret ble
2 kvinner valgt inn, og det sammen antallet kvinner ble valgt inn i vergerådet. En kvinne ble
136