24.11.2013 Views

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Alle partiene i <strong>Horten</strong> had<strong>de</strong> ført opp kvinner på sine lister, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t var partiene Høyre <strong>og</strong><br />

Venstre som har fått inn ”stemmerettskvinnene” fra byen. Det er <strong>de</strong>ssuten interessant å<br />

registrere at le<strong>de</strong>rkvinnene valgte partiet Venstre når <strong>de</strong> skulle stå fram politisk. Valget i<br />

<strong>Horten</strong> 1901 ga et konservativt flertall. Høyre fikk 19 kandidater, Avholdsfolket 10,<br />

Arbei<strong>de</strong>rpartiet 9 <strong>og</strong> Venstre kun 6. Bare 3 kvinner ble valgt inn i kommunestyret, 1 fra<br />

Avholdspartiet <strong>og</strong> 2 fra Høyre. 7 kvinner ble suppleanter til kommunestyret. Fra Høyre var<br />

<strong>de</strong>t 3 kvinner, fra Venstre Julie Ran<strong>de</strong>rs <strong>og</strong> Marie Høeg, fra Arbei<strong>de</strong>rpartiet 2 kvinner.<br />

Hvordan stilte medlemmene i Diskusjonsforeningen seg til Gjengangerens klare oppfordring<br />

til <strong>Horten</strong>s kvinner om å mel<strong>de</strong> seg inn i allere<strong>de</strong> eksisteren<strong>de</strong> partier på lik linje med menn?<br />

Foreningen holdt møte 25. september 1901. 18) Formannen, Julie Ran<strong>de</strong>rs, innle<strong>de</strong>t til<br />

diskusjon om <strong>de</strong>t foreståen<strong>de</strong> kommunevalget <strong>og</strong> om kvinnene bur<strong>de</strong> gå til valg på egen liste.<br />

I følge referatet var <strong>de</strong>t enstemmighet i foreningen om at kvinnene i alle fall i begynnelsen<br />

bur<strong>de</strong> slutte seg til <strong>de</strong> forskjellige partier for å bli opptatt på <strong>de</strong>res lister. Ran<strong>de</strong>rs pekte på <strong>de</strong>t<br />

ansvaret kvinnene nå had<strong>de</strong> fått ved innførelsen av stemmerettsreformen <strong>og</strong> oppfordret alle til<br />

å benytte seg av <strong>de</strong>n gitte rett <strong>og</strong> gjøre kvinnens arbeid i <strong>de</strong>nne forbin<strong>de</strong>lse så fruktbringen<strong>de</strong><br />

som mulig. <strong>Horten</strong>s ledd av L.K.S.F. <strong>og</strong> Diskusjonsforeningen var bestemt på å slå seg<br />

sammen <strong>og</strong> utgå med anmodning til <strong>de</strong> forskjellige foreningene <strong>og</strong> partiene om å oppta<br />

kvinner på listene. Det ble planlagt at <strong>de</strong> to foreningene skulle avhol<strong>de</strong> et fellesmøte <strong>de</strong>r <strong>de</strong>t<br />

ble informert om valgpraksis. Det ble <strong>og</strong>så plukket ut kvinner som var medlem av<br />

foreningen, som skulle bli foreslått som aktuelle på partienes lister.<br />

Hvilke kvinner var <strong>de</strong>t som engasjerte seg politisk i lokalsamfunnet? Hvilke faktorer var<br />

avgjøren<strong>de</strong> for hvorvidt en kvinne tur<strong>de</strong> å akseptere en plass på et politisk partis liste? I 1901<br />

fikk kvinnene begrenset kommunal stemmerett, <strong>de</strong> <strong>de</strong>ltok i valg, <strong>og</strong> <strong>de</strong> ble representerte i<br />

kommune- <strong>og</strong> bystyrene. De kvinnene som viste engasjement i politikken i <strong>Horten</strong>, var i stor<br />

utstrekning <strong>og</strong>så medlemmer i organisisjoner <strong>og</strong> foreninger i byen. Marie Høeg var blant<br />

annet medlem av Sanitesforeningen, Diskusjonsforeningen <strong>og</strong> <strong>Horten</strong>s ledd av L.K.S.F.. Julie<br />

Ran<strong>de</strong>rs var ved si<strong>de</strong>n av å være medlem i disse foreningene engasjert i fagforeningsarbeid<br />

for lærerinnene. Det er rimelig å tro at engasjement i organisasjoner <strong>og</strong> foreninger <strong>og</strong><br />

erfaringer <strong>de</strong>rfra kunne ha vært en inspirasjon til kommunepolitisk engasjement. Anne<br />

Loennechen fant samme ten<strong>de</strong>ns i Kristiania. De fleste av <strong>de</strong> kvinnene som stod på valglistene<br />

i Kristiania had<strong>de</strong> annen organisasjonserfaring som <strong>de</strong> kunne dra nytte av i <strong>de</strong>t valgpolitiske<br />

arbei<strong>de</strong>t. De had<strong>de</strong> gjennomgått en skolering i forventingene til medborgerrollen. De<br />

borgerlige kvinnene had<strong>de</strong> stort sett sine medlemsskap i en rekke ulike vel<strong>de</strong>dighetsorganisasjoner<br />

<strong>og</strong> i <strong>de</strong> borgerlige kvinnesaksforeningene, mens Arbei<strong>de</strong>rpartiets kvinner<br />

hovedsakelig var å finne innenfor faglige <strong>og</strong> politiske foreninger. 19)<br />

Var så kvinnene til ste<strong>de</strong> i sine nye verv som bystyrerepresentanter? Følte <strong>de</strong> forpliktelse i<br />

forhold til <strong>de</strong>n nyerverve<strong>de</strong> medborgerrollen? Den ene av <strong>de</strong> tre kvinnelige representantene i<br />

bystyret i <strong>Horten</strong>, fru Bertha Christensen, var mye borte fra møtene sammenliknet med <strong>de</strong><br />

<strong>andre</strong> representantene. Hun var fraværen<strong>de</strong> på 5 av møtene som bystyret holdt i 1902. 20)<br />

Det samme var lærerinnen Magdalene Ve<strong>de</strong>ler. Kanskje var <strong>de</strong>t symptomatisk at kvinnene<br />

når <strong>de</strong> først had<strong>de</strong> fått rettigheten til å <strong>de</strong>lta på <strong>de</strong>n politiske arena, var mer borte enn menn?<br />

De var uvante med politikerrollen <strong>og</strong> følte kanskje ikke <strong>de</strong>n forpliktelse overfor samfunnsrollen<br />

som menn grundig had<strong>de</strong> blitt sosialisert inn i.<br />

Kvinnene i <strong>Horten</strong> fikk være med i noen offentlige styrer <strong>og</strong> organer - slike som representerte<br />

områ<strong>de</strong>r <strong>de</strong>r kvinnene tradisjonelt had<strong>de</strong> hatt sin omsorgs- <strong>og</strong> oppdragerrolle. I fattigstyret ble<br />

2 kvinner valgt inn, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t sammen antallet kvinner ble valgt inn i vergerå<strong>de</strong>t. En kvinne ble<br />

136

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!