Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

31) Dokumenter vedkommende Horten kommune 1908 – 1910.
32) Dokumenter vedkommende Horten kommune 1908 – 1910
33) NOS Stortingsvalget 1909. Statistisk sentralbyrå
34) NOS Kommunevalg 1910
35) Dokumenter vedkommende Hortens kommune 1912
36) NOS Stortingsvalg 1912
37) NOS Kommunevalg 1913
2. 7. Oppsummering
I 1890 fant den første debatten om kvinnestemmerett sted i Stortinget. Nye forslag om både
statsborgerlig og kommunal stemmerett for kvinner ble levert inn i en årrekke etter dette, og i
1896 var det flertall i konstitusjonskomiteen for kommunal stemmerett for kvinner etter
census. Tanker om kvinnens rett til å inneha en samfunnsrolle og til å få statsborgerskap på lik
linje med menn spredte seg, og KSF arbeidet aktivt for å formidle disse tankene også til
distriktene. Stemmeretten var en av de sterkeste modernitetsmarkører, og Amerikabrev kunne
fortelle om demokratiet i den nye verden der alle menn hadde stemmerett og til og med
kvinner i noen av statene. Samtidig oppstod det en diskursiv og politisk kamp om hvilke
verdier den nye og moderne nasjonen skulle bygge sin identitet på. Land som Australia og
USA ble løftet fram som eksempler på siviliserte nasjoner der kvinnestemmeretten var
rotfestet og demokratiet fullt utviklet. Disse landene ble eksempler på hva stater der kvinnelig
stemmerett var gjennomført, representerte politisk og sosialt. De befant seg på et høyere
dannelsenivå enn de land der kvinnene ikke hadde stemmerett, og kvinnestemmeretten og
medborgerskap generelt ble symbolet på en moderne stat. Alminnelig stemmerett for både
menn og kvinner var et av de viktigste elementene i den moderne ideen om demokrati og
folkesuverenitet. Under demokratiseringsprosessen oppstod en stemmerettsbevegelse som i
første omgang arbeidet for menns politiske rettigheter.
Fotografen Marie Høeg bosatte seg i Horten 1895 og samlet etter hvert kvinner rundt seg som
var interessert i å arbeide for kvinneemansipasjon og skolering av kvinnene til samfunnsrollen.
Hun var utradisjonell og hadde et lengre opphold i Finland bak seg. Høeg turde å
utfordre konservative kretsers oppfatninger og holdninger og stiftet i 1896 en diskusjonsforening
for kvinner i Horten. Det var flest ugifte kvinner med det første året, etter hvert
meldte de gifte seg også inn. Lærerinnene var sterkt representert i foreningen, men etter en tid
kom også marineoffiserens koner med. Første året meldte en del kvinner seg ut av foreningen,
den hadde ikke helt svart til deres forhåpninger. Høeg startet også etter hvert flere foreninger i
byen og skapte derved et nettverk av kvinner, et nettverk som kunne brukes til ulike formål.
En diskusjon i Diskusjonsforeningen viste at slett ikke alle medlemmene i foreningen var for
kvinnestemmerett - kvinnene følte seg lite kyndige i politiske spørsmål og var redd menn ville
overlate de minst interessante oppgavene innenfor politikken til de kvinnelige nykommerne.
Medlemmene av Diskusjonsforeningen var gifte og ugifte kvinner fra middelklassen i Horten,
konene til marienansatte offiserer, lærerinner og representanter for handelstanden i Horten.
Arbeiderklassens kvinner var ikke representert i foreningen. Med i foreningen var også
Othilie Utheim, gift med en Venstremann som representerte Horten i Stortinget og Constance
Sparre, også gift med en Venstremann som i en periode var statsråd i Stockholm og seinere
representerte Horten på Stortinget. Denne "alliansen av ressurser" hadde mye å bidra med i
likestillingsarbeidet i Horten, dette var kvinner som var vant til å ferdes i politiske miljøer og
høyst sannsynlig var påvirket av mennenes politiske engasjement.
Marie Høeg protesterte i Nylænde 1897 mot KSF`s vedtak om å fremme et forslag om
kommunal begrenset kvinnestemmerett, hun mente foreningen derved forlot likestillings-
143