Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Larviks ledd av L.K.S.F. viste seg på mange måter som et robust ledd. Riktignok endret
leddet karakter i 1910, og fikk en mer upolitisk profil. Foreningen fikk mer karakter av en
diskusjonsforening for kvinner, og hadde sikkert en videre appell enn en ren
kvinnestemmerettsforening som bare var fokusert på arbeid for kvinnestemmerett. Imidlertid
arbeidet foreningen hele tiden også etter L.K.S.F.s direktiver sentralt knyttet til
kvinnestemmerettens fremme.
I 1911 overtok Sara Sommerfelt, født i 1877, husbestyrerinne hos faren som var enkemann og
overlærer ved Larviks kommunale middelskole, formannsvervet i Larviks ledd av L.K.S.F.
Da årsmøtet ble avholdt i februar 1911, var det flere medlemmer av styret som var opptatt av
å starte husholdningskurs i matlagning, spesielt for de mange fabrikkjentene i Larvik.
Samtalemøtene som Kristine Bonnevie hadde startet, fortsatte med stor suksess. Bonnevie var
formann for arrangementkomiten og var "sjelen i møtene". Møtene ble holdt en gang i
måneden som "aftenmøter", og interessen og tilslutningen var så stor at de nesten alltid ble
besøkt av minst 200 kvinner. 18. mai 1911 sammenkalte Bonnevie til et møte av kvinner fra
de forskjellige foreningers styrer, i anledning et besøk av frk. Helgesen, som arbeidet for at
undervisning i kjøkkenstell skulle bli et obligatorisk fag i folkeskolen. Dette var også et ønske
i Larvik, og et skriv om dette med alle de tilstedeværende kvinners underskrift, ble sendt til
Larviks skolestyre. Kristine Bonnevie la mye engasjement i foreningens arbeid, og hun var
nok var mer opptatt av "de mykere sidene" ved kvinnesaken. Hun var også Stemmerettsforeningens
revisor.
Noen av medlemmene i foreningen ønsket å danne et ledd i Larvik av NKN, og det ble
bestemt at det skulle sendes en anmodning til Gina Krog om å få en foredragsholder ned til
byen for å få saken utredet. I april holdt fru Betzy Kjelsberg foredrag i foreningen om
betydningen av NKN.
"En del damer var til stede - formand eller viceformand for byens forskjelige foreninger, og efter det greie
foredrag besluttedes en komite nedsat for at faa dannet et lokalraad." 27)
Kristine Bonnevie ble medlem av denne komiteen. I 1913 ble det besluttet at et lokalråd i
Larvik skulle dannes. 6 foreninger sluttet seg til. Kristine Bonnevie ble valgt til formann i
rådet, og også Larvik hadde fått sitt Kvinneråd.
Etter at alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner var vedtatt i juni 1913, hadde noe av
leddets berettigelse falt bort. Målet som foreningen hadde kjempet for, var nådd. På Larviks
ledds årsmøte 28. oktober 1913 møtte det kun få medlemmer som møtte fram. Det var flere
som uttalte at det ville være fornuftig å oppløse foreningen, ettersom alminnelig stemmerett
for kvinner var oppnådd, og det også var dannet et lokalråd i Larvik. Men kvinnene ble enige
om å vente til etter at kommunevalget i 1913 var gjennomført.
Et postkort fra Sara Sommerfelt, Larvik, i mai 1913 til styret for L.K.S.F. v/ frk Thora
Halvorsen, 28) vitner om Larvikleddets nedleggelse:
"Da jeg for en tid siden fikk skrivelse om Fabriklovenes behandling, svarte jeg at her intet kan gjøres ved det, da
Larviks led er nedlagt "indtil videre" og sandsynligvis blir opløst i den nærmeste fremtid. Jeg sendte skrivelsen
om særlove for kvinder til nationalraadets led her i byen, hvis formand er fru dr. Bonnevie.
Ærbødigst S.S."
I Østlandsposten finner vi i oktober 1913 annonsen om generalforsamling for Larviks ledd av
L.K.S.F.: "Kvindestemmeretsforeningen: Generalforsamling avholdes Mandag 20.ds. Kl 8 i
169