Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

egyndelse sendt et cirkulære rundt til amtsformandskaberne til erklæring. Men man glemte rent den ledende
regjering. Denne sad derfor for det meste taus under forhandlingerne og hørte paa".
Men trolig var denne distansen mye tuftet på politisk rivalisering, for i samme nummer klipte
Sandefjords Blad fra "Intelligs." et vitnesbyrd på kvinnenes glede over kvinnestemmerettsreformen:
En dame skriver til "Intelligs.":
"Er det virkelig sandt? Kan det være muligt? Har virkelig kvinder her i landet kommunal stemmeret fra nu af?
Det er som en drøm? Vi gnur vore øine som Jeppe i baronens seng. Vi spør: ER det mig eller er det ikke mig?
Saa herefter kan der vælges og vil der vel ogsaa blive valgt kvinder til medlemmer af kommune og
herredsstyre."
Men så kom vendingen i Lagtinget og Sandefjords Blad kommenterte dette: (21/5-1901)
"Stemmeretten Lagthinget sier nei." Avisen betegnet Lagtingets standpunkt i stemmerettssaken
som "et lyn fra klar himmel"og spekulerte i hvordan det ville gå med stemmerettsreformen
etter dette, og forsøkte å forklare det som hadde hendt. Den mente lagtingets
manglende vilje til å godta reformen bunnet i det at det hadde kommet så mange protester fra
venstrekretser på at reformen ikke var godtatt av velgerne. Venstremedlemmer i lagtinget
hadde valgt å bøye seg for dette og ikke for den parlamentariske innpiskingen.
I en artikkel kalt "Kvinden i det kommunale liv" ble Pastor Olaf Holm referert fra Moss Avis.
Han hevdet at kvinnene ikke egnet seg til ledende stillinger. Kvinnene ville ikke finde seg til
rette i slike stillinger, de var så fulle av " bitterhed, modsigelser og miskjendelser". Det var
nødvendig med mannens brutale åndelige og fysiske kraft i ledende stillinger. Men pastoren
mente at kvinnen kunne gjøre nytte for seg i det kommunale og politiske liv likevel.(20/6-
1901) 6)
Valget nærmet seg i Sandeherred kommune, Sandefjords nabokommune, og Sandefjords Blad
trykte et inserat fra "Kvinder" kalt "Til kvinderne i Sandeherred". (14/9-1901) Inseratet var en
oppfordring til kommunens kvinner om å bruke sine rettigheter og møte opp på valgdagen.
Kvinnene forsøkte å spre selvtillit blant de nye stemmeretthaverne:
"De forskjellige partier vil derfor naturligvis tage tilbørlig hensyn til os. Der findes nemlig i vor kommune
mange dygtige og forstandige kvinder, som kan fylde sin plads i heredstyret. Med hensyn til indsigt og skarp
tænkeevne har jo aldrig kvinderne blir anseet for at staa tilbage."
Det ble lagt vekt på forskjellen mellom mann og kvinne som noe det offentlige liv kunne tjene
på:
"Karakter og eiendommeligheder kan være forskjellig hos mænd og kvinder. De kan se paa en sag fra
forskjellige sider. Netop derfor er det paa sin plads at der sidder kvinder og mænd jævnsides i et kommunestyre.
Derved supplerer de hverandre og enhver sag blir alsidig drøftet."
Inseratet ga en sterk oppfordring til kvinnene om å engasjere seg og ta sin nye oppgave med
alvor. Det var ikke rart eller anstøtelig å møte fram på valgdagen og stemme på de menn eller
kvinner som innehadde de egenskaper som var nødvendige for å være en god kommunerepresentant.
Kvinnene måtte vise interesse i politisk sammenheng for å bli tatt hensyn til, og
de ble oppfordret til å sette seg inn i de politiske sakene.
2/11-1901 finner vi i Sandefjords Blad et "hjertesukk" fra "Vikværingen". Det ble pekt på at
det i ethvert kommunestyre ville være plass til 2 til 4 kvinner uten at det ville svekke styrets
dyktighet. Kvinnene ville nok den første tiden savne øvelse og rutine, og de ville være
227