Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

4. 6. Larviks arbeideravis Nybrott - holdning til kvinnestemmeretten
Også Larvik fikk sin arbeideravis, i 1911 kom "Nybrot" for første gang ut. Avisen kom ut helt
fram til 1943, da den gikk inn. Det var et sosialdemokratisk organ for Larvik og omegn, utgitt
av Larviks arbeiderparti.
I 1911 var Nybrot ikke opptatt av kvinnestemmeretten i det hele tatt. Kun en artikkel tok for
seg kvinnestemmerettsbevegelsen, artikkelen informerte om den sosialistiske bevegelsen i
Amerika. (23/9-11911) De amerikanske sosialistene hadde lenge vært likegyldige i sin
holdning overfor de kvinnelige sosialistene i USA. De hadde ikke vært opptatt av
kvinnestemmeretten. Kvinnebevegelsen i USA var i stort mon av en borgerlig karakter.
Mange kvinnelige sosialister ville gjerne vært med å arbeide for kvinnestemmeretten samtidig
som de talte sosialismens sak. Men dette var vanskelig å kombinere, borgerkvinnene ønsket
ikke at arbeiderkvinnene skulle tale sosialismens sak. Derfor var det nå foreslått at
sosialistiske kvinner skulle danne sin egen stemmerettsforening.
I årgangen 1912 av Nybrot finner vi kvinnestemmeretten berørt 7 ganger. 1) Et inserat
undertegnet "Arbeider" tok opp temaet "Kvinderne og socialdemokratiet".(16/3-1912)
Innsenderen mente at kvinnene i arbeiderklassen hadde fått deltatt lite i kampen for en bedre
tilværelse og at det var mennenes sin skyld. Kvinnenes eneste oppgave skulle være å passe
hjem og barn og sørge for menns bekvemmeligheter. Arbeiderkvinnene hadde ikke blitt satt
nok inn i sosialismens ideer og mål, men det ville være en stor gevinst for arbeiderbevegelsen
om arbeiderkvinnene var like sosialt og politisk våkne som mennene. "Arbeider" kastet fram
tanker:
"Er mon en aandelig vaaken og reflekterende kvinde daarligere husmor end en sløv og likegyldig? Neppe! En
kvindes kræfter og dygtighed rækker ofte til mer end mangen mands. Ihvertfald behøver hverken hjem eller barn
at vanskjøttes fordi en hustru har interesse og forstaaelse for mandens anliggender. Slikt hører hjemme i
vittighetspressen og paa kinomatografernes komiske villeder, men ikke i det virkelige liv."
Innsenderen mente at en kvinne som visste noe om hva som foregikk utenfor hjemmets fire
vegger, heller ble en bedre oppdragerinne for sine barn. Han mente at det var på tide at
kvinnenes stilling innen arbeidernes rekker ble endret. Han mente også at en ny bevissthet var
i ferd med å vokse fram hos arbeiderpartiets kvinner, det vitnet de mange sosialdemokratiske
kvinneforeninger om. Han avsluttet inseratet med en appell til arbeiderkvinnene:
"Arbeiderklassens kvinder bør derfor slutte sig til vort parti, til de socialdemokratiske kvindeforeninger, og
gjennem deltagelse i møter, diskussioner m.m. samt ved med iver at studere bladene, sætte sig ind i socialismens
ideer og arbeide for et bedre og lykkeligere samfund. Husk det gjælder den opvoksende slegts ved og vel."
Nybrot var opptatt av problemstillingen "kvinner og sosialisme", og i en artikkel kalt
"Kvindernes krav" (14/4-1912) ga avisen eksempler på sosialistiske kvinners stilling i ulike
land. Kina ble nevnt som et eksempel på et land der kvinnene hadde fått sin rett godkjent til å
delta i politiske valg. Den rapporterte også om arbeiderkvinnenes stilling i England, Sverige
og Tyskland.
Ettersom stortingetsvalget nærmet seg høsten 1912, forsøkte Nybrot å mobilisere
kvinnestemmer for Arbeiderpartiet i en artikkel kalt "Kvinderne og stortingsvalget." (5/10-
1912) Snart ville stortingsvalget komme, skrev avisen, og da var det viktig at ikke minst alle
kvinnene rundt om i arbeiderhjemmene hadde gjort seg opp en selvstendig mening om hvilket
parti og hvilken klasse de da ville gi sin støtte. Avisen gikk igjennom en del av de
innvendinger de politiske motstanderne pleide å føre i marken mot Arbeiderpartiet. Det var
334