Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"Kvinder" forsøkte å få hjemmesittende kvinner til å delta i valget:
"Til de Kvinder, som sat hjemme paa Valgdagen 21de Oktober, fordi de ikke hadde tænkt paa med hvem de
skulde stemme paa, eller av den Grund at de ret og slet ikke brydde sig om at gaa til dem vil vi si: Tænk paa
Eders Ansvar og bli nu 4de November ikke igjen sittende hjemme av Likegyldighet eller av Mangel paa
interesse for de politiske Spørsmaal."
Jarlsberg og Larviks Amtstidende brukte heller ikke mye spalteplass på kvinnestemmeretten i
1912. Men i en lang artikkel kalt "Kvinderne og Valget" (Jarlsberg og Larvisk Amtstidende
28/9-1912) ble det reklamert for Hanna Isachsens kommende foredrag i avholdslokalet om
kvinnene og valget. Avisen mente mange kvinner sikkert ville tenke at de ikke behøvde å høre
dette foredraget - alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner ville komme allikevel i nær
framtid - og det var ikke nødvendig med en videre kvinnekamp. Men selv om kvinner ikke
var interessert i politikk, så gikk det ikke i lengden an å skyve alt ansvar fra seg. Politikk var
noe som hver dag grep inn i livet på en eller annen måte. Lover regulerte alle kvinners liv, og
skatteinnbetalingen vedkom alle kvinners liv. Kvinnene burde være med å bestemme hva
skattene skulle brukes til. Stemmeretten ga kvinnene mange rettigheter, og det var kvinnenes
plikt å sette seg mest mulig inn i hvordan de best mulig kunne gjøre fyldest for seg.
Larvikskvinnene ble anmodet om å møte fram og høre på Isachsens foredrag.
Imidlertid møtte nok ikke kvinnene fram i så stort monn som Jarlsberg og Larviks
Amtstidende hadde håpet, og avisen kommenterte dette:
"Kvinderne. Det burde være meget bedre besøkt det Møte som Onsdag holdtes i Afholdslokalet med fru Isachsen
som Taler. For Foredraget gav meget Stof til Eftertanke."
Avisen mente foredraget var godt egnet til å vekke kvinnenes interesse for samfunnsarbeid.
Hjem og samfunn var ikke to avgrensede sfærer og det man gjorde for samfunnet, ville gavne
hjemmene:
"Og særlig Hjemmets Kvinder maa forstaa at de er nødvendige i Samfundsarbeidet. Ved Deltagelse i dette
Arbeidet forsømmes ikke Hjemmet, men Arbeidet blir en viktig Faktor til at hæve Hjemmet. Litt Virksomhed
udenfor Hjemmet er Rekreasjon for mange Kvinder. De vandt ind Kraft for Hjemmet."( 4/10-1912)
Isachsen hadde nevnt en rekke saker fra partienes valgporgram som i høy grad angikk
kvinnene. Hun hadde hevdet at når kvinnene kastet seg inn i samfunnsarbeidet, så de mer på
menneskene enn mennene gjorde. Kvinnen supplerte mannen i samfunnsarbeidet, og ved
deltagelse i det offentlige liv kunne mødrene lære barna sine å forstå samfunnsarbeidets
betydning. Isaachsen hadde vektlagt kvinnen og mannens ulike egenskaper og betonet det
som positivt for samfunnet. Samfunnet trengte kvinnenes hjertelag. Komplementariteten
sammen med samfunnsnytten ble framhevet i avisspaltene. Nytteperspektivet for den enkelte
kvinne ble også vektlagt, samfunnsarbeid og –engasjement ville gjøre kvinnen bedre rustet til
å utføre sitt arbeid i hjemmet.
1913 ble alminnelig stemmerett innført for kvinnene. Det var i stor grad tverrpolitisk enighet
om reformen, og Østlandsposten vektla ikke stoff om kvinnestemmeretten, men oppdaterte
leserne om sakens gang. 26) Fredrikke Marie Qvam fylte 70 år i 1913. Stemmerettsgeneralen
fylte år bare få dager før alminnelig stemmerett ble vedtatt av Stortinget. 27) Østlandsposten
hedret Qvam i to numre med et bilde av henne i anledning dagen. Etter at alminnelig
stemmerett var vedtatt, informerte Østlandsposten om dette i en kort notis:
199