24.11.2013 Views

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Holmestrands Led ble stiftet 5. mai 1904. Formann var frøken Mathil<strong>de</strong> Eriksen, cand. philol.<br />

<strong>og</strong> lærerinne på seminaret for lærerutdanning 5) Hun bosatte seg i Holmestrand da<br />

lærerskolen ble flyttet dit i 1899 fra Asker. Hun ble ansatt ved lærerskolen i 1891. Mathil<strong>de</strong><br />

Eriksen tok <strong>de</strong>l i Holmestrands sosiale liv, <strong>og</strong> var en rekke år medlem av bystyret <strong>og</strong> av<br />

fattigstyret <strong>og</strong> fabrikktilsynet i byen. Hun var <strong>og</strong>så formann i Sanitetsforeningen i<br />

Holmestrand. Holmestrands ledd av L.K.S.F. skulle vise seg å være ganske robust, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t<br />

eksisterte i mange år etter at kvinnestemmeretten var innført. Mye av <strong>de</strong>tte skyldtes Eriksen<br />

som var svært engasjert i kvinnens medborgerrolle. Likevel var Holmestrands ledd et av <strong>de</strong><br />

siste led<strong>de</strong>ne som ble stiftet i Vestfold. Si<strong>de</strong>n Eriksen holdt i live Stemmerettsforeningen i<br />

Holmestrand lenger enn <strong>de</strong> <strong>andre</strong> stemmerettsforeningene i Vestfold eksisterte, kan man<br />

undres hvorfor <strong>de</strong>t tok så lang tid før hun stiftet <strong>de</strong>nne foreningen. Hun kom til Holmestrand i<br />

1899, men ventet 5 år før hun stiftet led<strong>de</strong>t. Kanskje har årsaken vært at Holmestrand var en<br />

liten by – <strong>de</strong>n miste av <strong>Vestfoldbyene</strong> – <strong>og</strong> <strong>de</strong>t kan ha vært mye motstand i bymiljøet mot en<br />

kvinnesaksforening av <strong>de</strong>nne typen. Før stiftelsen ble <strong>de</strong>t holdt et informeren<strong>de</strong> møte, <strong>og</strong><br />

lokalavisen "Jarlsberg" trykte et <strong>de</strong>taljert referat fra <strong>de</strong>tte: 6)<br />

"Kvin<strong>de</strong>stemmeretsforeningen. Kvin<strong>de</strong>rne har i saa lang Tid været afskaaret fra at <strong>de</strong>ltage i Valgene, at <strong>de</strong> naar<br />

<strong>de</strong> nu en<strong>de</strong>lig har opnaaet Stemmeret, selvfølgelig <strong>og</strong>saa vil benytte <strong>de</strong>n. For at opnaa riktig Kundskab om<br />

Tingen er <strong>de</strong>t, at <strong>de</strong>r nu blir stiftet en Stemmeretsforening som ved sine Mø<strong>de</strong>r kan bidrage til mere Oplysning<br />

paa <strong>de</strong>t politisk Omraa<strong>de</strong>, saa at man kan stemme med fuld Overbevisning."<br />

Mathil<strong>de</strong> Eriksen had<strong>de</strong> regien for møtet <strong>og</strong> holdt selv foredrag hvor hun oppfordret kvinnene<br />

til å benytte sine rettigheter bå<strong>de</strong> for hjemmets <strong>og</strong> for samfunnets skyld. Hun var opptatt av<br />

særartstanken <strong>og</strong> pekte på samfunnsnytten ved kvinnens <strong>de</strong>ltagelse på makronivå. Hun hev<strong>de</strong>t<br />

at <strong>de</strong>t had<strong>de</strong> vist seg at kvinnen had<strong>de</strong> utfylt sin plass når hun had<strong>de</strong> virket for sykepleien,<br />

fattigpleien, fredssaken <strong>og</strong> avholdssaken. Derfor trod<strong>de</strong> Eriksen at kvinnen <strong>og</strong>så had<strong>de</strong> en<br />

gjerning å utføre ved si<strong>de</strong>n av mannen som støtte <strong>og</strong> hjelp til samfunnets <strong>og</strong> fedrelan<strong>de</strong>ts<br />

gavn. Det var <strong>og</strong>så viktig at kvinnen var selvstendig i forhold til <strong>de</strong>n rollen hun had<strong>de</strong> i<br />

hjemmet, hun skulle oppdra guttene som seinere ville bli samfunnsborgere med politiske<br />

rettigheter.<br />

Lister hvor man kunne tegne seg som medlem i <strong>de</strong>n nystifte<strong>de</strong> foreningen, ble utlagt hos<br />

Holmestrands bokhandlere Olsen <strong>og</strong> Schrø<strong>de</strong>r. Lokalavisen Jarlsberg fungerte som ”drahjelp”<br />

for kvinnene ved å informere om stiftelsen <strong>og</strong> mulighetene for medlemskap, slik at<br />

Holmestrands kvinner fikk opplysning om <strong>de</strong>n foreståen<strong>de</strong> stiftelsen av led<strong>de</strong>t. Kvinnene som<br />

ville være medlemmer, behøv<strong>de</strong> ikke selv være stemmeberettige<strong>de</strong>, men <strong>de</strong> måtte være<br />

konfirmerte. Stiftelsesmøtet som skulle hol<strong>de</strong>s første torsdag i mai 1904, skulle vedta lover,<br />

velge styre <strong>og</strong> diskutere hvorvidt Stemmerettsforeningen skulle innmel<strong>de</strong>s som et ledd i<br />

L.K.S.F. eller ikke. Holmestrand var <strong>de</strong>n siste byen i Vestfold som fikk en stemmerettsforening,<br />

<strong>og</strong> Mathil<strong>de</strong> Eriksen var primus motor i <strong>de</strong>tte arbei<strong>de</strong>t.<br />

Den konservative avisen Jarlsberg uttalte imidlertid at <strong>de</strong> kvinnene som arbei<strong>de</strong>t for å få en<br />

kvinnestemmerettsforening i stand, ikke tilhørte <strong>de</strong>t konservative parti. Avisen mente <strong>og</strong>så at<br />

<strong>de</strong>t ikke hastet med å få meldt foreningen inn i L.K.S.F. 7) I følge avisen var hensikten med<br />

foreningen å dyktiggjøre kvinnene til å bruke stemmeretten sin, ikke egentlig å arbei<strong>de</strong> for at<br />

flere kvinner skulle få stemme. Når <strong>de</strong>t gjaldt <strong>de</strong>n kvinnen som var foregangskvinnen i<br />

arbei<strong>de</strong>t, Mathil<strong>de</strong> Eriksen, had<strong>de</strong> nok avisen rett - Eriksen stod på Venstres liste. Todne<br />

Brække, som var en av arrangørene av kvinnemøtet, var <strong>de</strong>ssuten medlem i Avholdspartiet.<br />

Todne Brække had<strong>de</strong> fra sin tidligste ungdom vært interessert i avholdssak <strong>og</strong> kvinnesak <strong>og</strong><br />

had<strong>de</strong> holdt foredrag i avholds- <strong>og</strong> ungdomsforeninger. Hun var i en rekke år et aktivt<br />

medlem av Holmestrand bystyre. Men <strong>de</strong>nne påstan<strong>de</strong>n til Jarlsberg ble imøtegått i et inserat i<br />

295

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!