Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Holmestrands Led ble stiftet 5. mai 1904. Formann var frøken Mathilde Eriksen, cand. philol.
og lærerinne på seminaret for lærerutdanning 5) Hun bosatte seg i Holmestrand da
lærerskolen ble flyttet dit i 1899 fra Asker. Hun ble ansatt ved lærerskolen i 1891. Mathilde
Eriksen tok del i Holmestrands sosiale liv, og var en rekke år medlem av bystyret og av
fattigstyret og fabrikktilsynet i byen. Hun var også formann i Sanitetsforeningen i
Holmestrand. Holmestrands ledd av L.K.S.F. skulle vise seg å være ganske robust, og det
eksisterte i mange år etter at kvinnestemmeretten var innført. Mye av dette skyldtes Eriksen
som var svært engasjert i kvinnens medborgerrolle. Likevel var Holmestrands ledd et av de
siste leddene som ble stiftet i Vestfold. Siden Eriksen holdt i live Stemmerettsforeningen i
Holmestrand lenger enn de andre stemmerettsforeningene i Vestfold eksisterte, kan man
undres hvorfor det tok så lang tid før hun stiftet denne foreningen. Hun kom til Holmestrand i
1899, men ventet 5 år før hun stiftet leddet. Kanskje har årsaken vært at Holmestrand var en
liten by – den miste av Vestfoldbyene – og det kan ha vært mye motstand i bymiljøet mot en
kvinnesaksforening av denne typen. Før stiftelsen ble det holdt et informerende møte, og
lokalavisen "Jarlsberg" trykte et detaljert referat fra dette: 6)
"Kvindestemmeretsforeningen. Kvinderne har i saa lang Tid været afskaaret fra at deltage i Valgene, at de naar
de nu endelig har opnaaet Stemmeret, selvfølgelig ogsaa vil benytte den. For at opnaa riktig Kundskab om
Tingen er det, at der nu blir stiftet en Stemmeretsforening som ved sine Møder kan bidrage til mere Oplysning
paa det politisk Omraade, saa at man kan stemme med fuld Overbevisning."
Mathilde Eriksen hadde regien for møtet og holdt selv foredrag hvor hun oppfordret kvinnene
til å benytte sine rettigheter både for hjemmets og for samfunnets skyld. Hun var opptatt av
særartstanken og pekte på samfunnsnytten ved kvinnens deltagelse på makronivå. Hun hevdet
at det hadde vist seg at kvinnen hadde utfylt sin plass når hun hadde virket for sykepleien,
fattigpleien, fredssaken og avholdssaken. Derfor trodde Eriksen at kvinnen også hadde en
gjerning å utføre ved siden av mannen som støtte og hjelp til samfunnets og fedrelandets
gavn. Det var også viktig at kvinnen var selvstendig i forhold til den rollen hun hadde i
hjemmet, hun skulle oppdra guttene som seinere ville bli samfunnsborgere med politiske
rettigheter.
Lister hvor man kunne tegne seg som medlem i den nystiftede foreningen, ble utlagt hos
Holmestrands bokhandlere Olsen og Schrøder. Lokalavisen Jarlsberg fungerte som ”drahjelp”
for kvinnene ved å informere om stiftelsen og mulighetene for medlemskap, slik at
Holmestrands kvinner fikk opplysning om den forestående stiftelsen av leddet. Kvinnene som
ville være medlemmer, behøvde ikke selv være stemmeberettigede, men de måtte være
konfirmerte. Stiftelsesmøtet som skulle holdes første torsdag i mai 1904, skulle vedta lover,
velge styre og diskutere hvorvidt Stemmerettsforeningen skulle innmeldes som et ledd i
L.K.S.F. eller ikke. Holmestrand var den siste byen i Vestfold som fikk en stemmerettsforening,
og Mathilde Eriksen var primus motor i dette arbeidet.
Den konservative avisen Jarlsberg uttalte imidlertid at de kvinnene som arbeidet for å få en
kvinnestemmerettsforening i stand, ikke tilhørte det konservative parti. Avisen mente også at
det ikke hastet med å få meldt foreningen inn i L.K.S.F. 7) I følge avisen var hensikten med
foreningen å dyktiggjøre kvinnene til å bruke stemmeretten sin, ikke egentlig å arbeide for at
flere kvinner skulle få stemme. Når det gjaldt den kvinnen som var foregangskvinnen i
arbeidet, Mathilde Eriksen, hadde nok avisen rett - Eriksen stod på Venstres liste. Todne
Brække, som var en av arrangørene av kvinnemøtet, var dessuten medlem i Avholdspartiet.
Todne Brække hadde fra sin tidligste ungdom vært interessert i avholdssak og kvinnesak og
hadde holdt foredrag i avholds- og ungdomsforeninger. Hun var i en rekke år et aktivt
medlem av Holmestrand bystyre. Men denne påstanden til Jarlsberg ble imøtegått i et inserat i
295