Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

av kvinnestemmerettskvinnene var også politisk engasjerte fra 1901, derved utvidet de sitt
maktområde til også å omfatte de politiske leverandørene innenfor kommunepolitikken.
Kvinnene følte mest tilhørighet til partiene Venstre og Høyre.
Kvinnene samlet underskrifter på petisjoner, de skrev brev til stortingsrepresentanter og de
arrangerte møter for medlemmene med informasjon om valg og valgpraksis. Men også
temamøter ble arrangert, der kvinnene skulle skoleres i emner som var relatert til samfunnsmakronivå.
De skulle skoleres til å kunne ta standpunkt og vise engasjement utover
familiesfæren. Likevel kan det synes som om de fleste kvinnene mente at kvinnene og
mennene hadde ulike egenskaper og at kvinnene dermed kunne tilføre samfunnet nye
kvaliteter ved å få stemme og engasjerer seg politisk. Dermed fikk kvinnens nye
statsborgerrolle en dobbelt bunn - hun fikk stemme ut fra rettferdighetshensyn, men hun
tilførte også storsamfunnet et nytt, positivt element. Troen på komplementaritet mellom
kjønnene var sterk i samfunnet og også stemmerettskvinnene forsvarte kvinnestemmeretten
med nytteaspektet i samfunnssammenheng. Det var jevnbyrdighet mange kvinner arbeidet for,
ikke likhet mellom kjønnene. Kvinnestemmerettsforeningene skiftet karakter etter hvert, fra å
være politiske foreninger med et klart mål for øye, ble de mer sosiale foreninger som heller
hadde et husmoderlig ståsted.
Jeg mener at enkeltkvinner har hatt stor betydning i denne prosessen, enkelte av kvinnene har
vist engasjement og har hatt lederegenskaper utover det vanlige. De har også hatt et større og
mer anvendelig nettverk enn kvinner flest. Disse kvinnene har virket som et slags "lim" i
kvinnestemmerettsbevegelsen i Vestfold, og økt engasjementet hos sine medsøstere.
Eksempler på slike kvinner var Augusta Abrahamsen, Marie Høeg og Mathilde Eriksen.
Dorothea Christensen inspirerte heller kvinner innenfor en meget moderat kvinnesak mer
knyttet opp mot kvinnens tradisjonelle rolle i intimsfæren.
Lokalavisene i Vestfold har alle i perioden 1890 - 1913 vært opptatt av kvinnestemmeretten,
noen mer enn andre, betinget av faktorere som redaktørholdning og politisk taktikk og
prioriteringer. Kvinnestemmerettskvinnene har også brukt avisene i sitt arbeid, i perioder har
diskusjoner rundt kvinnestemmeretten preget avisspaltene. Avisene har i stor utstrekning vært
opinionsdannende og holdningsskapende i lokalsamfunnet, og lokalavisredaktørene har i stor
utstrekning hatt makt i lokalsamfunnene i forhold til ulike politiske temaer, deriblant
kvinnestemmerettsproblematikken, og endringsprosesser i samfunnet.
376