Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

de andre Vestfoldbyene, blant annet var Todne Brække en engasjert bystyrerepresentant for
Avholdfolkets og Arbeidernes liste som ofte tok ordet under bystyremøtene.
Holmestrands ledd av L.K.S.F. forsøkte å skolere og utdanne kvinnene til den nye
statsborgerrollen - kvinnene skulle stemme for første gang ved Stortingsvalg i 1909 - med
Mathilde Eriksen i lederrollen. Alle leddene i Vestfold ble i denne perioden frontet av
lærerinner, og flere av dem hadde problemer med å nedlegge foreningene til tross for
manglende interesse. For mange var stemmerettssaken blitt et idealistisk foretagende som
skapte identitet, og for noen var det nok smertelig å se at kvinnestemmerettsforeningen deres
mistet medlemmer for så til slutt å bli nedlagt. Lokalavisene engasjerte seg i 1909 i alle
Vestfoldbyene for å sanke kvinnestemmer og for å motivere kvinnene til å stille opp ved
Stortingsvalget og gjøre sin statsborgerplikt.
Alminnelig kommunal stemmerett for kvinner ble innført i juni 1910. På det tidspunktet var
bare to av fylkets stemmerettsforeninger aktive, Larviks og Holmestrands ledd av L.K.S.F..
Begge foreningene hadde imidlertid endret sin struktur og sitt innhold noe, det ble arrangert
møter i foreningene som tok sikte på å skolere kvinnene og fremme forståelse og kunnskap
om felt innenfor kvinnens nye rolle - samfunnsrollen. Kvinnestemmerettsforeningene i Larvik
og Holmestrand hadde etter hvert mer karakter av en diskusjonsforening som var opptatt av
sosiale spørsmål og temaer som angikk kvinnerollen. Holmestrands lokalaviser var ikke
veldig opptatt av kvinnestemmeretten i 1910, men de fleste refererte fra stortingsdebatten og
informerte om reformen. Ved kommunevalget 1910 hadde alle kvinner over 15 år stemmerett,
og avisene agiterte for kvinners frammøte ved valget, men ikke i den grad de hadde gjort ved
tidligere valg.
11. juni 1913 fikk kvinnene i Norge alminnelig stemmerett. Lokalavisene i Holmestrand var
imidlertid ikke spesielt engasjerte i dette, saken var programfestet av alle politiske partier og
det var politisk enighet om at denne reformen skulle gjennomføres i Norge. L.K.S.F.s ledd i
Vestfold ble etter hvert lagt ned, de fleste mente at de hadde nådd sitt mål og at foreningene
ikke hadde noen hensikt lenger. Men i Holmestrand holdt lærerinnen Mathilde Eriksen liv i
foreningen formelt sett helt fram til 1921, men hun hadde få støttespillere igjen i byen.
Del 4 Arbeiderkvinnenes stemmerettskamp
4. 1. Arbeiderpartiets kamp for stemmeretten
Hvordan stilte arbeiderkvinnene i Vestfold seg til kampen for kvinnestemmeretten? Annemor
Kalleberg sier i sin artikkel om den norske kvinnebevegelses historie at den borgerlige
kvinnesaksbevegelsen hadde sin glansperiode i den tiden stemmerettsbevegelsen varte.1)
Saken engasjerte og samlet kvinnene, og bevegelsen framskyndet rettigheter for kvinner på et
område som ble betraktet som svært viktig. Hun sier at det ikke var noen tilfeldighet at
stemmerett var en hovedsak for de sterke kvinnebevegelsene i de industrialiserte landene:
”Stemmerett ble betraktet som symbol for samfunnsmenneskets frihet i den liberalistiske epoken. For kvinnene
var stemmerett et spørsmål om menneskeverd, den strategiske forutsetningen for alle de andre reformene som
skulle bringe fram den endelige frigjøringen. Når stemmeretten ble et faktum, skulle kvinnene stemme fram
likelønn, likestilling i yrkeslivet, kvinnenes økonomiske selvstendighet, lik rettstilling i ekteskapet osv.”2)
322