Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

likeverdig medborgerskap for menn og kvinner. Men for kvinnene var det en ny fase å bli
valgt inn i råd og utvalg, og da fikk de heller være passive medlemmer en periode. Selvtilliten
og handlekraften kom etter hvert også hos de kvinnelige deltakerne. Likevel må man kunne si
at et fullt medborgerskap krever aktører som handler og forhandler innenfor den politiske
arena, og at kvinnene trengte tid på å fullt ut gripe og utøve medborgerskapet og sin nye rolle.
Noter:
1)Christina Florin og Lars Kvarnström 2001
2)Jostein Nerbøvik 1976 og Arne Bergsgård 1975
3)Josefin Rönnbäck 2004
4)Diskusjonsforeningens protokoll 1896
5)Aslaug Moksnes 1984 s. 13
Gina Krog (1847 – 1916) Primus motor i oppstarten av Norsk kvinnesaksforening, KSF, L.K.S.F., Norsk
kvinners Nasjonalråd. Redaktør av Nylænde
Ragna Nielsen (1845 -1924) Søster av Viggo Ullmann. Opprettet landets første skole med fellesundervisning av
gutter og jenter. Deltok i stiftelsen av NKF. Blant stifterne av KSF og Hjemmenes Vel.
Anne Holsen. Lærerinne i Kristiania. Medstifter av KSF.
Ida Welhaven. Kristiania. Medstifter av KSF.
Ole Anton Qvam (1834 – 1904) Jurist. Radikal Venstremann. 1902 – 03 Statsminister i Stockholm. Arbeidet i
årevis for kvinnestemmeretten.
6)Diskusjonsforeningens protokoll 1896
7)ibid
8) Constance Sparre var gift med sjøoffiser Christian Human Sparre. Han var rundt 1900 en av Venstres
framtredende politiske radikale. I en periode var han statsråd i Stockholm. Han representerte Horten på
Stortinget 1913 - 1918.
9) Diskusjonsforeningens protokoll 1896. Marie Høeg brukte gjerne positive eksempler fra andre land i sin
argumentasjon for kvinnestemmeretten.
10)Moksnes 1984 s. 13
11)Dette året var det ikke et grunnlovsforslag, men et forslag om alminnelig kommunal stemmerett – for menn
og kvinner – som skulle debattere
12)Anne Hilde Nagel: the Development of Citizenship in Norway: Marshall Remodelled. I Sogner og
Hagemann. 2000.
13) Florin og Rönnbäck: Gamla och nya rum i politiken. Kvinnorösträttsrörelsen som bildningsprosjekt. I
Rösträtten 80 år. Red: Christer Jönsson. 2001
14) Loennechen 1983 s. 59
15) ibid
16) Gjengangeren 12/11-1901
17) Gunnela Bjørk: Det politska vardagsarbetet för rösträtt och medborgarskap. I Jönsson (red)2002. Se også
Rönnbäck 2000
18) Diskusjonsforeningens protokoll 1899 – 1902
19)Anne Loennechen 1983 s. 51. Florin og Rönnbäck peker også på kvinnenes organisasjonsbygging som en
måte å skape et eget rom med spesielle kjennetegn som kunne forene kvinnene til en fungerende helhet. (Jönsson
2001)
20) Dokumenter vedkommende Hortens kommune for 1902 og 1903
21) ibid
22) Diskusjonsforeningens protokoll 1899 - 1902
23) ibid
24) NOS Kommunevalg 1901
25) Frederikke Løchstøer 1963 s. 15
26) Gjengangeren 23/11-1907
27) Disse kvinnene var: På Venstres liste: Nr. 3 Hanna Gran, lærerinne, nr. 10 Frk Julie Randers, lærerinne, nr.
34 Frk Gudrun Broch. På Avholdsfolkets liste: Nr. 1 fru Tvedteraas, Signy, nr. 2 fru Roes, Sahra, nr 17 fru
Christensen, Bertha, nr. 24 fru Maler Ottersen. På Hortens borgerlige vælgerforenings liste: Nr. 5 fru kaptein
Johansen, nr. 6 fru kommandørkaptein Rosenqvist, nr. 13 frk. Andekjern, nr. 14 fru Kjøbmand Blix, nr. 26 fru
Sjofna Lund. (Hortens Avis 13. november 1907) Alle disse kvinnene var medlemmer av Diskusjonsforeningen,
som fungerte som en slags rekrutteringssentral til politisk arbeid.
28) Rönnbäck 2004
29) Løchstøer 1963 s.15
30) NOS Kommunevalget 1907
142