Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

More documents

Recommendations

Info

hadde delt sin felles utenforstående posisjon, fikk de nå felles erfaringer om menns motstand mot å dele med seg av den politiske makten til kvinner. Kvinnene i Vestfoldbyene måtte i perioden rundt århundreskiftet mellom 1800-tallet og 1900- tallet forholde seg til store omveltninger i samfunnet. Det nye demokratisk samfunnssyn vant terreng og nye ideologiske rollemønstre overtok i stedet for det gamle, tradisjonelle samfunnssyn og den rigide rollefordelingen mellom kjønnene. I lokalsamfunnene foregikk diskusjonen om denne endringen, og tanker om medborgerlige rettigheter også for kvinner spredte seg. Hvem skulle få de nye rettighetene? Hvordan skulle man på best mulig måte arbeide for at de som fortjente dem skulle erverve seg disse? Jeg ønsker å avdekke denne prosessen i Vestfold - hvem aktørene var, hvilken relasjon de hadde til rikssenteret og hvordan de arbeidet. I følge Thomas Humphrey Marshall skulle fullverdig medlemskap i en demokratisk stat innebære adgang til sivile, politiske og sosiale rettigheter. Disse er alle elementer i medborgerskapsbegrepet. 5) Jeg vil i den siste delen av avhandlingen forsøke å trekke fram likheter og ulikheter mellom de fem Vestfoldbyene som mitt empiriske materiell avdekker, og dermed vil jeg lettere kunne trekke slutninger om kvinnestemmerettsprosessen i Vestfoldbyene. Irene Iversen diskuterer kvinners inntreden i den offentlige sfære i 1880-årene.6) Hun finner at den borgerlige offentlighet utgjorde skjæringspunkter mellom det private og det offentlige og at forhandlingene om hva som var god politikk, hvem som var borger og hva et borgerlig univers var, foregikk her. Det utviklet seg en kvinnelig kommunikasjonssfære der kvinnene kunne debattere og utveksle erfaringer. Kvinnene etablerte i stor grad en egen offentlighet hvor de blant annet kunne verge seg mot angrep på kvinnesaken. Kvinnene var sårbare for mannssamfunnets sjikane og spott. Inntok Vestfolds lokalaviser denne spottende holdningen overfor kvinnenes arbeid for å få del i medborgerrollen i perioden? Bente Rosenbeck bruker begrepet "overgangskvinnen" om de kvinnene som på et vis stod med et bein i hver leir, intimsfæren og den offentlige sfære. Kvinnene var sosialisert inn i intimsfæren til en form for kvinnelighet, men måtte reforhandle denne for å kunne trå ut i en mannsdominert verden. 7) Josefin Rönnbäck diskuterer politikkens genusgrenser i sin avhandling om kvinnestemmeretten i Sverige. 8) Hun hevder at kvinnene gjennom å organisere seg for politiske rettigheter og opptre som gruppe og som politisk kategori, synliggjorde at det fantes kjønnsdimensjoner i politikken og at de politiske arenaene var arenaer for menn. Medborgerskapet med visse rettigheter og plikter var forbeholdt menn. Menn og kvinner prioriterte forskjellig, og det fantes en interessekonflikt mellom kjønnene. Stemmerettskvinnene satt også spørsmålstegn ved den mannlige normen for hva politikk skulle være, og de protesterte mot mennenes selververvede rett, deres rett til å fortolke politikken og det mannlige systemets legitimitet. Kvinnene kjempet for at de skulle få være delaktige i beslutninger som angikk dem og være en del av det politiske systemet. Noter: 1) Kari Melby: Norsk kvinnehistorie 1975 - 1995; kjønnets endrede vitenskapelige status. I historisk tidsskrift 1/1996 s. 201. Se også Kari Melbys drøfting av begrepet ”politisk historie”, ibid s. 191 2) For en diskusjon av kvinne- og kjønnshistorisk metode, se Ida Blom: Det er forskjell på folk - nå som før. Om kjønn og andre former for sosial differensiering. Universitetsforlaget. 3) Gunnela Bjørk: Att förhandla sitt medborgarskap. Kvinnor som kollektiva politiska aktörer i Örebro 1900 - 1915. Lund 1999 s. 27 og Gunnela Bjørk: Det politiska vardagsarbetet för rösträtt och medborgarskap. I Christer Jönsson: Rösträtten 80 år. 2002 4) ibid s. 31 5) Marshall 1950 6
6) Irene Iversen: "Kvinnelige litteraturkritikere og etableringen av en kvinneoffentlighet i 1880-åra" (1983) i Tone Hellesund: "Kapitler fra singellivets historie" 2003 . Se også Tone Hellesund: Den norske peppermø. Om konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870 - 1940, Avhandling. Universitetet i Bergen 2002 7) Bente Rosenbeck i Hellesund 2002 8) Josefin Rönnbäck: Politikens genusgränser. Den kvinnlige rösträttsrörelsen och kampen for kvinnors politiske medborgarskap 1902 – 1921. Atlas Akademi 2004 1. 1. 4. Kilder og metode Flere hovedoppgaver i historie har behandlet kvinnestemmerettsspørsmålet, Norske kvinners Sanitetsforening, Norske Kvinners Nasjonalråd og Norsk Kvinnesaksforening - disse har gitt bakgrunnsmateriale til mitt arbeid. I tillegg har Ragnhild Nessheims arbeid ”Press, Politics and Votes for Women 1910 - 1918” 1992 vært nyttig i forhold til metodebruk og tilnærming til stoffet. Det har også Bertil Bjørkenlids doktoravhandling: Kvinnokrav i mannssamhälle. Rösträttkvinnorna och deras metoder som opinonsbildare och påtryckargrupp i Sverige 1902 - 21, 1982, vært og Gunnela Bjørks avhandling: Att förhandla sitt medborgarskap. Kvinnor som kollektiva politiska aktörer i Örebro 1900 - 1915. Anna Caspari Agerholt, Ida Blom og Aslaug Moksnes har alle gitt gode bidrag til forståelsen av kvinnebevegelsen her i Norge, det samme har en rekke artikler i tidsskrifter og samlinger 1) Også Josefin Rönnbäcks avhandling om kvinnestemmerettens utvikling i Sverige har gitt mange fruktbare innspill. Viktige primærkilder har vært Vestfolds lokalaviser fra 1890 til 1913. Tabell 1 viser de lokalavisene i Vestfold som danner grunnlaget for min undersøkelse: Tabell 1. Lokalaviser i Vestfold 1890 - 1913 Navn By Undersøkt i perioden Politisk ståsted/partitilhørighet Gjengangeren Horten 1890 - 1913 Høyre Daggry Horten 1912, 1913 Sosialistisk Jarlsberg Tidende Horten 1892,1893 Venstre Hortens Blad/Hortens Horten 1895 - 1913 Venstre Avis Tønsbergs Blad Tønsberg 1890 - 1913 Høyre Vestfold Arbeiderblad Tønsberg/Vestfold 1909 - 1913 Sosialistisk Tunsbergeren Tønsberg 1890 - 1913 Venstre Fram/Færder Tønsberg 1907 - 1913 Organ for avholdsfolket Holmestrand Blad Holmestrand 1907 Arbeider- og avholdsfolkets blad Holmestrands- Holmestrand 1890 - 1913 Høyre posten/Jarlsberg Luren/ Buskeruds Holmestrand/Drammen 1892 - 1913 Venstre Amtstidende Sandefjords Sandefjord 1890 - 1913 Høyre Tidende/Sandefjords Blad Vestfold Sandefjord 1890 - 1913 Venstre Jarlsberg og Larviks Larvik 1890 - 1813 Høyre Tidende Laurviks Blad Larvik 1890 - 1898 Moderat Det nye system Larvik 1890 - 1892 ”Fargeløst” Fremad Larvik 1892 Venstre Nesjar Larvik 1896 Venstre Østlandsposten Larvik 1890 - 1913 Venstre Nybrot Larvik 1912- 1913 Sosialdemokratisk 7
Page 1 and 2: Kvinnestemmeretten i Horten og de a
Page 3: Forord Dette er et punktum for en p
Page 6 and 7: the naval officers and their wives
Page 9 and 10: Kvinnestemmeretten i Horten og de a
Page 11 and 12: Del 1 Bakgrunnen 1.1. Innledning 1.
Page 13: Hvilke faktorer som var viktigst i
Page 17 and 18: Dokumentasjonsbehovet mitt har vær
Page 19 and 20: Venstreavisene konkurrerte i sterk
Page 21 and 22: 1. 1. 6. Diskusjonen om den kvinnel
Page 23 and 24: tilslutning fra kvinnene som man ik
Page 25 and 26: 1. 2. 2. Kvinnenes engasjement i En
Page 27 and 28: stemmerettsbevegelsene var selvføl
Page 29 and 30: kravet om stemmerett for kvinner so
Page 31 and 32: komiteen forslagene til forandring
Page 33 and 34: Viggo Ullmann (1848 - 1910) Skolema
Page 35 and 36: Del 2 Horten - hovedbasen for den k
Page 37 and 38: Venstreavisene i Horten led en hell
Page 39 and 40: Wenche Malo Winstad hevder også at
Page 41 and 42: Hun pekte på at utenbys medlemmer
Page 43 and 44: ”En pluralitet paa 107 mod 51 for
Page 45 and 46: utrettet i kvinnestemmerettsarbeide
Page 47 and 48: udenfor vor forfatning, besluttes,
Page 49 and 50: For Sømandsmissionen: Kristiane Ni
Page 51 and 52: fedrelandet, var det vesentlig at k
Page 53 and 54: lederverv innenfor ulike organisasj
Page 55 and 56: særlig i de første årene, så va
Page 57 and 58: være medlem av en forening med et
Page 59 and 60: Horten ledd av L.K.S.F. bestod i 18
Page 61 and 62: Venstre i Stortinget som hadde stem
Page 63 and 64: Kjedsomheden nu er slut. Vi meldte
Page 65 and 66:
"(...) Frk. Høeg Da en flerhed af
Page 67 and 68:
dette må vi kunne si at Diskusjons
Page 69 and 70:
aktiviteter. To av medlemmene dette
Page 71 and 72:
utgifter, dessuten hadde de dette
Page 73 and 74:
Marie Høeg ble spurt på årsmøte
Page 75 and 76:
forslagene til endringer av lovene
Page 77 and 78:
om, at Fjernhed og Passivitet ikke
Page 79 and 80:
interessen for dette arbeidet har k
Page 81 and 82:
Tabell 10 Aldersgjennomsnittet hos
Page 83 and 84:
folkeopplysningsarbeidet i demokrat
Page 85 and 86:
18)Moksnes 1984 s. 14 19)Fredrikke
Page 87 and 88:
år som NKF ble stiftet i Norge. Et
Page 89 and 90:
som formann i riksforeningen. Marie
Page 91 and 92:
det var for innviklet. Hun framhold
Page 93 and 94:
kom i gang i Horten, hun hadde vilj
Page 95 and 96:
I mai 1899 var Marie Høeg i Tønsb
Page 97 and 98:
Gjengangeren og Johan Beck fant ikk
Page 99 and 100:
private sfære, men ikke helt inn i
Page 101 and 102:
I begynnelsen av 1890-årene finner
Page 103 and 104:
diskusjonsblad. Berge var mer frisi
Page 105 and 106:
ha denslags Stemmeretsudvidelse? En
Page 107 and 108:
I 1898 ble Hortens ledd av L.K.S.F.
Page 109 and 110:
Rivaliseringen mellom lokalavisene
Page 111 and 112:
Aksepterte virkelig den konservativ
Page 113 and 114:
avisen brukt den kvinnelige naturs
Page 115 and 116:
”Hvad vil de gjøre? Vil de slutt
Page 117 and 118:
Hagerup fortsatte: ”(...) inden K
Page 119 and 120:
avgrensende kvinnerollen. Likevel v
Page 121 and 122:
Henspeiler disse ord på Gjenganger
Page 123 and 124:
husholdningsarbeid. Hun burde derfo
Page 125 and 126:
Venstreorganet, Hortens Avis, hadde
Page 127 and 128:
7/6-1909 trykte Hortens Avis er art
Page 129 and 130:
ville få en representant ved komme
Page 131 and 132:
hjemmene ved kvinnenes interesse og
Page 133 and 134:
Imidlertid følte Kristian Larsen a
Page 135 and 136:
"Historien kan være beklagelig nok
Page 137 and 138:
Dette er alt som stod i Gjengangere
Page 139 and 140:
Redaktørenes personlighet, verdier
Page 141 and 142:
Kvinnene fikk kommunal stemmerett e
Page 143 and 144:
måtte forsere før de ble represen
Page 145 and 146:
valgt inn i forstanderskapet for Ho
Page 147 and 148:
Rosenqvist var gift med offiserer i
Page 149 and 150:
I 1912 var folkemengden i Horten vo
Page 151 and 152:
31) Dokumenter vedkommende Horten k
Page 153 and 154:
edigering enn tidligere redaktører
Page 155 and 156:
eformen og argumenterte ut fra nytt
Page 157 and 158:
Ser vi på de ugifte kvinnenes yrke
Page 159 and 160:
kvinnestemmerett. Dette begrunnet h
Page 161 and 162:
Høyreavisen i Larvik hadde ikke v
Page 163 and 164:
som tok det første initiativet til
Page 165 and 166:
Overlærer N.P.M. Arctander, byens
Page 167 and 168:
jeg vil ikke dømme hende for det."
Page 169 and 170:
en avstemning. Det var bare en kvin
Page 171 and 172:
sendt referater til de konkurrerend
Page 173 and 174:
oppfordret kvinnene til å møte fo
Page 175 and 176:
kvinnestemmeretten hvor lokale kvin
Page 177 and 178:
Larviks ledd av L.K.S.F. viste seg
Page 179 and 180:
3. 1. 5. Lokalpressen i Larvik og k
Page 181 and 182:
"Vi ved da ogsaa at Kvinderne sidde
Page 183 and 184:
En av Nesjars flaggsaker i den kort
Page 185 and 186:
det ene året den eksisterte i byen
Page 187 and 188:
I referatet fra Odelstinget (25/5-1
Page 189 and 190:
"Men inden Konstitutionskomiteens r
Page 191 and 192:
Vi finner uttrykk for avisens beten
Page 193 and 194:
på flere områder. Det var kvinnen
Page 195 and 196:
motstandere hadde spådd. Men dette
Page 197 and 198:
Tiden hadde vært moden for reforme
Page 199 and 200:
med at stemme for dette Retfærdigh
Page 201 and 202:
Et stort bilde av Gina Krog illustr
Page 203 and 204:
kraftig fra det Hold. En av dets Ro
Page 205 and 206:
Innsenderen fortsatte: "Visstnok ha
Page 207 and 208:
"Kvinder" forsøkte å få hjemmesi
Page 209 and 210:
12) Østlandsposten 1901: Innslag o
Page 211 and 212:
"Fra Kvindernes Leir. Isandhed har
Page 213 and 214:
og kunnskapsrike samfunnsborgere en
Page 215 and 216:
kanskje eneste kvinnen som ville ho
Page 217 and 218:
leserfrieri siden Høyre- og Venstr
Page 219 and 220:
Ingen av de borgerlige avisene i Ve
Page 221 and 222:
merke til. Men Tokheim peker på at
Page 223 and 224:
Tabell 16 Betalende medlemmer av Sa
Page 225 and 226:
Innsenderen pekte på at det var da
Page 227 and 228:
familielivet, hvorpaa samfundet er
Page 229 and 230:
oppgavene til stemmerettsforeningen
Page 231 and 232:
I 1892 var avisen svært opptatt av
Page 233 and 234:
"Jeg tror, at der er kvinder, som b
Page 235 and 236:
egyndelse sendt et cirkulære rundt
Page 237 and 238:
"Venstre og kvinderne. I det store
Page 239 and 240:
med stor interesse. Og da sistnævn
Page 241 and 242:
landt de nominerede kvinder skulde
Page 243 and 244:
en fellesliste uten kvinnenavn. Han
Page 245 and 246:
I 1905 hadde Sandefjords Blad 13 ga
Page 247 and 248:
"Vi hilser med glæde den af storth
Page 249 and 250:
"Mændene fik sin stemmeret utvidet
Page 251 and 252:
"Fru Nærups rolige, men sterke app
Page 253 and 254:
Sandefjord og Sandeherred hadde fel
Page 255 and 256:
"La dette bli motbevist førstkomme
Page 257 and 258:
I samme nummer kommenterte Sandefjo
Page 259 and 260:
Noter 1) NOS Kommunevalg i Vestfold
Page 261 and 262:
alene hjemme med barn og med ansvar
Page 263 and 264:
leger og skipsredere har søkt til
Page 265 and 266:
"den største Lyst til at være med
Page 267 and 268:
Det andre kortet er til Tora Halvor
Page 269 and 270:
" "Fruentimmer og Børn". Da Minist
Page 271 and 272:
en ydmyg og strykende opvarter og s
Page 273 and 274:
forbindelsen med retten til kommuna
Page 275 and 276:
trykt. Begge disse var sterke forsv
Page 277 and 278:
"Det er naturligvis Kvindestemmeret
Page 279 and 280:
Da valget nærmet seg høsten 1901,
Page 281 and 282:
I landkommunene rundt Tønsberg ble
Page 283 and 284:
Det er nærliggende å tro at denne
Page 285 and 286:
Men det var nødvendig, mente Tøns
Page 287 and 288:
Etter behandlingen i komiteen, ble
Page 289 and 290:
"Ogsaa her, som med mændene, bør
Page 291 and 292:
hadde satt opp på sitt program en
Page 293 and 294:
"Kvinderne har sin store oppgave at
Page 295 and 296:
valg kunne øve en vidtrekkende inn
Page 297 and 298:
Mannen ville slippe å bære ansvar
Page 299 and 300:
kvinner var valgt inn i bystyret, J
Page 301 and 302:
konservative Tønsbergs Blad, i den
Page 303 and 304:
Holmestrands Led ble stiftet 5. mai
Page 305 and 306:
"De fleste af os Kvinder maa vistno
Page 307 and 308:
Vi finner flere eksempler på at te
Page 309 and 310:
imøtekommende overfor spørsmålet
Page 311 and 312:
”limet” i foreningen og den som
Page 313 and 314:
23) Folketellingen for 1900. Digita
Page 315 and 316:
4) Årsberetningen for Sande ledd 1
Page 317 and 318:
for mannsstemmeretten og kvinnestem
Page 319 and 320:
Etter som kommunevalget nærmet seg
Page 321 and 322:
stemmeberettiget Kvinde har den sam
Page 323 and 324:
""Aftenposten" er mod kvindelig ste
Page 325 and 326:
mente at alminnelig stemmerett var
Page 327 and 328:
3. 4. 4. Valg og politisk engasjeme
Page 329 and 330:
og turde å engasjere seg verbalt o
Page 331 and 332:
Kalleberg mener at så lenge stemme
Page 333 and 334:
sosialdemokratene stå fremmed over
Page 335 and 336:
10) Kirsten Flatøy 1977 s. 75 11)
Page 337 and 338:
Arbeiderpartiets Kvindeforening hol
Page 339 and 340:
Hvordan refererte arbeideravisen i
Page 341 and 342:
4. 5. Arbeiderkvinnene i Larvik. Ar
Page 343 and 344:
viktig at alle arbeiderkvinner lest
Page 345 and 346:
stadium for at naa til fuldstændig
Page 347 and 348:
1) Hjertholm1956 s. 35 2) ibid s. 1
Page 349 and 350:
Vestfold Arbeiderblad fant det inte
Page 351 and 352:
for i arbeidesgiverforenigens medde
Page 353 and 354:
Også Vestfold Arbeiderblad, som Ny
Page 355 and 356:
"På et lite sted har en kvinnefore
Page 357 and 358:
I 1893, 1894 og 1895 ble kvinnestem
Page 359 and 360:
framhevet rettferdighetsprinsippet
Page 361 and 362:
ettferdighetsprisnippet. I 1905 var
Page 363 and 364:
avstand til borgerskapets kvinnebev
Page 365 and 366:
Diagrammet viser at Horten har hatt
Page 367 and 368:
Tabell 31 Kvinnedeltagelsen ved Sto
Page 369 and 370:
Tabell 33 Kvinner i styrene for led
Page 371 and 372:
og Gina Krog. Dorothea Christensen,
Page 373 and 374:
Vi ser tydelig at enkelte kvinner h
Page 375 and 376:
Tabell 37 Formennene i leddene av L
Page 377 and 378:
menn forefektet imidlertid en nødv
Page 379 and 380:
Noter: 1) Hellesund 2003 5. 5. Kvin
Page 381 and 382:
5. 6. På hvilket vis påvirket Ves
Page 383 and 384:
men ingen som markerte seg utenfor
Page 385 and 386:
Kildeliste Litteratur: Agerholt, An
Page 387 and 388:
Broch, Lagertha: Horten Diskusjonsf
Page 389 and 390:
Hjertholm, Sverre: Arbeiderbevegels
Page 391 and 392:
Melby, Kari: Kvinnelighetens stateg
Page 393 and 394:
Stuksrud, Brit: Kvinnen, mannens me
Page 395 and 396:
Protokoller for Diskusjonsforeninge
Page 397:
Brev fra LKSF`s sekretær, Antonie
Page 400 and 401:
" lærerinde folkeskolen - " lærer
Page 402 and 403:
" mann: statsråd i Stockholm 37 "
Page 404 and 405:
Ansatt i forretning 2 Musikkinforma
Page 406 and 407:
Arbeidere Bradverksarbeider 2 Arsen
Page 408 and 409:
Annet Til sammen 6 Dampskipsekspedi
Page 410 and 411:
Tabell 17 vedlegg Medlemmer av Hort
Page 412 and 413:
Forsørget 2 " Forretning 1 " Spise
Page 415 and 416:
" Mann: kontorist 26 år " Mann: st
Page 417 and 418:
arbeider/bordsorterer/høvelarbeide
Page 419 and 420:
Kontoristinde 45 år Kontordame, sa
Page 421 and 422:
Husgjerning (far: folkeskolelærer)
Page 423 and 424:
ett i mot kvinnens natur. 6) Menn b
Page 425 and 426:
arbeid. 10) Landet vil rykke opp p
Page 427 and 428:
1912 Kvinnestemmerett berørt 8 gan
Page 429 and 430:
1896 Kvinnestemmerett berørt 2 gan
Page 431 and 432:
Argumenter: 1) Alle kvinner ønsker
Page 433 and 434:
1894 - - - 1895 - - - 1896 - - - 18
Page 435 and 436:
Tønsberg 1910 Tøns berg 1913 Holm
Page 437 and 438:
Iversen (vara) Arbeiderpartiet x Ol
Page 439 and 440:
1901 Sinding Høyre x Bonde Høyre
show all

Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?