Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Dokumentasjonsbehovet mitt har vært stort underveis i arbeidet, men jeg har måttet begrense
antall sitater fra avisene ut fra plasshensyn. Ofte har jeg likevel valgt å ta med sitat fra avisene
for ytterligere å kunne belegge mine synspunkter. Jeg mener avisene i sterk grad var opinionsdannende
i lokalsamfunnet og var med på å forme bildet av kvinnene som samfunnsborgere.
Både ved å agitere for kvinnens rolle i samfunnet og ved å velge å overse hennes
samfunnsrolle, spredde avisene holdninger. I avisspaltene møter vi tidens offentlige stemmer,
de som fikk ta del i dannelsen av den offentlige diskurs og også forhandlingene om kjønnenes
posisjoner.
Særlig i kapitlene om lokalavisenes formidling av kvinnestemmerettsspørmålet blir en rekke
personer nevnt. Mange av disse personene vil få korte omtaler i fotnoter, til dette er brukt
leksikon og oppslagsverk, men også Marie Høeg og Frederikke Mørcks ”Norske kvinner
1914”. Alle disse personene, både menn og kvinner, var viktige for holdningsdannelsen og
opinionsendringen i forbindelse med kvinnestemmeretten. De var kjente personer, politikere,
forfattere, ”offisielle” personer som ble sitert og brukt av avisene for å legimitere både
motstand mot og forsvar for kvinnestemmeretten. Jeg synes det er viktig å se dem i en
biografisk sammenheng fordi mange av dem faktisk var ”rikssynsere” og påvirket med sitt
engasjement.
Mitt empiriske materiale knyttet til Horten er noe mer omfangsrik enn materialet for resten av
byene i Vestfold, og hovedvekten i undersøkelsen min vil derfor bli lagt på Hortensregion.
Dessuten var det et sterkt kvinnesaksmiljø i Horten i den perioden jeg undersøker. Mye av det
som sies om Horten, har relevans også for de andre Vestfoldbyene. I kapitlet om Horten vil
jeg i sterkere grad knytte trådene til kvinnestemmerettsutviklingen på nasjonalt plan. Dette er
også valgt for å hindre gjentagelser. Imidlertid har de 5 Vestfoldbyene sine ulike historier å
berette om engasjementet for kvinnestemmeretten. Ved å sammenlikne disse, kan vi få fram
de ulike byenes særpreg og kanskje kan man også ved en komparativ tilnærming finne ut noe
om hvordan de ulike byenes særpreg påvirket kvinneaktivismen. Horten blir mitt hovedcase,
mens de andre byene i en viss grad brukes som komparasjonsgrunnlag.
Noter:
1) Ida Blom har gitt en rekke bidrag som øker forståelsen for kvinnestemmerettsbevegelsen her i landet. Se
litteraturlista. Se ellers Aslaug Moksnes: ”Likestilling eller særstilling. Norsk Kvinnesaksforening 1884 – 1913”.
Oslo 1984 og Anna Caspari Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie. Gyldendal 1973
2) Bjørk 1999 s. 33
3) Nessheim 1992
4) Bjørk 1999 s. 34
1. 1. 5. Lokalredaktørenes makt over den offentlige samtale
Martin Eide drøfter redaktørenes rolle i den offentlige samtale. 1) Redaktøren som
samfunnsaktør var en viktig person i sitt samspill med andre aktører. I Vestfold fantes det i
perioden 1890 til 1913 flere robuste og stabile lokalaviser som under ledelse av ulike
redaktører ga sitt bidrag til den offentlige diskurs og var vesentlige aktører i holdningsskapende
arbeid. Martin Eide sammenlikner redaktøren med en portner for den offentlige
samtale. Han forvaltet normer for en offentlig meningsutveksling og tok også vare på
anonymitetsprinsippet, slik at den som ytret seg, kunne forbli anonym dersom han ønsket det.
Retten til å kunne ytre seg anonymt kan sees som en sentral demokratisk rettighet. 2)
Redaktørene ble et redskap for samfunnet og for den som ønsket å bruke sin rett til anonym
meningsytring, og redaktøren opptrådde som en mellommann mellom privatsfæren og den
offentlige meningsdannelse. Lokalavisene var med på å forme og forandre samfunnet.
9