Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

For avisen var Rindes forslag et forræderi mot stemmerettssaken, og det var viktigere for
redaktøren at alminnelig stemmerett for menn ble gjennomført enn at kvinnene fikk tilgang til
stemmeretten.
Etter at saken var vedtatt i Stortinget, og de fleste menn hadde fått kommunal stemmerett, ble
Rinde igjen hengt ut for sitt svik mot Venstre:
"Hermed er i principet først og fremst den triste Kjendsgjerning konstateret, at Venstre ikke har magtet at føre
den almindelige kommunale Stemmeret igjennem. 1 en - Mand har svigtet os, og denne ene har været
tilstrækkelig. Det er Rinde, som ved denne sin Optræden i Henhold til sine egne tidligere Udtalelser har stillet
sig udenfor Venstre." (6/6-1896)
Venstre og Nesjar kom ikke akkurat i noe positivt lys hos kvinnestemmerettstilhengerne etter
at de hadde "sviktet" og gått inn for alminnelig kommunal stemmerett kun for menn. I tillegg
kom Høyrekvinnene med krav om stemmerett etter census. Det kan virke som om Venstreavisen
Nesjar hadde behov for å poengtere at det var Venstre som hadde fulgt opp og vært
positiv til kvinnestemmerettsreformen. Etter at avisen tonet flagg og ga sin støtte til
alminnelig kommunal stemmerett kun for menn, har den neppe kommet i noe positivt lys hos
kvinnestemmerettskvinnene i Larvik. Derfor fokuserte trolig avisen som en motvekt på
Høyres håndtering av kvinnestemmerettssaken:
"Høirekvindernes Stemmeretskrav. De fleste af de Folk som ikke læser andet end Høireblade - her i Byen f.ex.
"Amtst" - lever vissnok i en lykkelig Uvidenhed om, at endel Høirekvinder med rigtige gode, gamle,
konservative Embedsnavne nylig indgik til Høires meget omtalte landsmøde paa Hamar med Krav paa
Stemmeret for Kvinder. Det er forresten ikke saa rart, om det er undgaaet Opmærksomheden, da Høirebladene
enten helt har tiet det ihjel eller bare berørt Sagen ganske i Forbigaaende. Saa faar da Venstrebladene tage sig af
Sagen i steden". (25/8-1896)
Avisen fokuste på debatten i Stortinget i 1890 om kvinnestemmeretten:
"Af alle de Busemænd som Høire i Aarnes Løb har forsøgt at vetskræmme Vælgerne med, er den kvindelige
Stemmeret en af de digreste. Hvorledes var ikke Tilfældet i 1890 for Exempel? Saa ligefrem naragtigt, at vi ikke
kan nægte vore Læsere den Fornøielse at oplive forfrisket nogle af de Uttalelser som den Gang faldt. (...)Hr
Hertzberg gik endog saa vidtsom til at paastaa, at hvis Venstre Forslag om Stemmeret for selvhjulpne Kvinder
gik igjennem, saa kunde man risikere at kvinderne - de er jo som vi allerede ved, noksaa uberegnelige - kunde
falde paa at gjøre Streik og nægte at gifte sig. Hr Heuch var inde paa samme Tankegang, idet han oprullede
følgende nerverystende Billede af det Samfund hvori kvinden har Stemmeret: " Gir man Kvinden Stemmeret, er
dette Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmenes Forstyrrelse, til Familielivets succcessive Opløsning og et
deraf uundgaaeligt følgende Sædernes Forfald. Hun blir forvandlet til en Ting, og istedenfor Kvinder faar vi
"Fruentimmer". Hun blir et vanskabt Misfosteret, et Neutrum (intetkjøn)" Hr Hval var af den Opfatning at
kvindelig Stemmeret vilde lede til - Flerkoneri." (...) 9)
Avisen reflekterte over hvordan Høyre nå ville stille seg til kvinnestemmeretten og tippet at
den antakelig ville bli tiet ihjel. Den så også det paradoksale i at Høyre kjempet mot
alminnelig kommunal stemmerett for menn, mens Høyrekvinner forlangte kommunal
stemmerett etter census. Det forvirrende var også at Høyreaviser valgte ikke å ta opp
kvinnestemmeretten i det hele tatt. Dersom Høyre valgte å tie ihjel kvinnestemmerettssaken,
så ville Venstre
"isaafald tillade sig at friske paa Hukommelsen og navnlig betone at mens Høiremænd paa Hamar var opptatt af
de vildeste Attentatplaner paa den netop sanktionerede Stemmeretslov - saa kom Høires kvinder og forlangte
Stemmeret i "Retfærdighedens Navn"".
Nesjar framstod som en mye mer politisk engasjert avis enn sine Venstreavisfeller i Larvik.
Avisredaksjonen tok standpunkt og gjorde stemmerett for kvinner til en av sine viktige saker
176