Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Et stort bilde av Gina Krog illustrerte referatet, og avisen kalte henne "Kvindesakens første
Kvinde og ubetinget dygtigste Taler" Krog reiste spørsmålet om man ville finne kvinnene i de
frisinnedes rekker eller ikke. Hun mente kvinnene ennå var usikre på sin nye rettighet, de stod
midt oppe i "oppdragelsen". Men kvinnene burde kjenne sin plass og forstå at det var Venstre
som burde få deres stemme, uten Venstre hadde ikke kvinnene oppnådd det de nå hadde fått.
Gina Krog forsøkte i sin tale å tilkjenne Venstre æren og ansvaret for kvinnestemmerettsreformene
og kom også med utfall mot sosialismens idealer. Krog kritiserte også Frisinnede
Venstre, det var etter hennes mening et negativt parti. Kvinnene var uteglemt i dette partiet.
Men Venstre var for Krog foregangspartiet, og etter hvert kom alle de andre partiene etter og
syntes det var godt det som Venstre hadde gjort. Et typisk eksempel på det var
kvinnestemmerettsreformen.
Dagen etter (12/10-1909) kom nok en artikkel om kvinnestemmeretten: "Kvinderne og
Stemmeretten". Konkurransen mellom den konservative Jarlsberg og Larviks Amtstidende og
Venstreavisen Østlandsposten viste seg i avisspaltene:""Amtstidende" er aapenbart blit yderst
bekymret for, at Kvinderne nu naar de for første Gang gaar til Valg, skal stille sig i
Fremskrittets Rækker.”Avisen mente at "Amtstidende" hadde grunn til bekymring, fordi
Høyre ikke hadde gjort noe for kvinnenes sak. Det var Venstre som hadde båret kvinnenes
krav på stemmerett fram, og det var Venstre som ville avslutte kampen ved å gi kvinnene
alminnelig stemmerett på lik linje med menn. Avisen kommenterte:
"Det nytter ikke at dække over dette ved at møte op med Navne som Stang og Hagerup. Naar det gjælder
Kampen om Kvindestemmeretten har disse Mænd været Undtagelser inden sit Parti - lysende Undtagelser. Og
det har de saavisst Kvindernes fulde Erkjendtlighet og Tak for. Men det skal sandelig ikke tale til Høirepartiets
Ros at Partiet i denne sak ikke har fulgt sine Førere. Synes ikke Bladet selv at det dog lyder litt komisk at prange
ut med at det store og det gode som Førerne har talt og gjort for Kvindestemmeretten, naar Bladet saa inderlig
vet at Partiet i den sak ikke har fulgt sine Førere?"
Kvinnene skulle velge for første gang dette året, skrev avisen, men det gjaldt ikke alle
kvinnene. Det var Venstres ønske at alle de stemmerettsløse kvinnene også skulle komme
med. Avisen appellerte til kvinnene: dersom de var fornøyd med at de selv hadde fått
stemmerett og syntes at det var det sammen med alle dem som ble holdt utenfor, da burde de
stemme Høyre eller Frisinnede Venstre. Men hvis de derimot ønsket rettferdighet, og ville
hjelpe alle kvinner til å nyte godt av den samme rettighet som de selv hadde fått, da måtte de
stemme på Venstre.
"Det er dette, Kvinderne maa gjøre sig klart, før de gaar til Valgurnen med sin Stemmeseddel. Hvem skulde vel
ogsaa være nærmere til at fuldbyrde Kvindernes Ret end Kvinderne selv?"
Kort tid etter tok Østlandposten inn et inserat på førstesiden av amtmann John Utheim, gift
med Othilie Utheim som hadde vært aktiv innenfor Hortens Diskusjonsforening og Hortens
ledd av L.K.S.F. (23/10-1909) Inseratet het "Kvindernes Stemmeret og Høirepressen" og var
stilet til Aftenposten, men blitt nektet opptagelse der. Uteim skrev:
"Til "Aftenposten"`s Redaktør! I Deres ærede Blad nr. skrives der bl. a.: "Hvadsomhelst der er gjennemført her i
Landet, faar vi høre: det er vi som har gjort det - vi Venstre! Det er vi Venstre som har git kvinderne Stemmeret!
Det er vi Venstre som har opløst Unionen med Sverige! Det er Løgn begge Dele, dum Valgløgn. "
Utheim mente at det var riktig at stemmerettsreformen måtte modnes i menneskenes sinn, det
viste stemmerettskampens lange historie. Men det var ikke riktig at det i 90-årene bare var
enkeltmenn fra Venstre som talte og stemte for kvinnenes stemmerett og at det var flere
193