Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Hans kone, Karen Graarud var i mange år medlem av Holmestrands ledd av L.K.S.F. 21)
Også i Holmestrand, som i Larvik, finner vi stortingsrepresentanter med en positiv innstilling
til kvinnestemmeretten. Begge, Lars Kristian Abrahamsen fra Larvik og Gunnar Graarud fra
Holmestrand, hadde koner som var aktive innen kvinnestemmerettsarbeidet. Også i Horten
fant vi denne koblingen mellom kvinnestemmerettsvennlige stortingsrepresentant og byens
stemmerettsforening gjennom ekteskapsbånd. Jon Utheim var representant fra Horten. Han
hadde et positivt syn på kvinnestemmeretten og hans kone, Othilde Utheim, var med på å
starte opp Hortens ledd av L.K.S.F. Når hun seinere fulgte mannen til Vestlandet, forble hun
æremedlem av Hortensforeningen. Constance Sparre var gift med Christian Human Sparre
som var både statsråd og seinere representant for Horten i Stortinget. Også Fredrikke Marie
Qvam var gift med en politiker, Ole Anton Qvam som i en periode var statsminister. Melby
sier at Fredrikke Marie Qvams deltakelse i det politiske miljø gikk langt utover kvinnebevegelsen,
hun deltok sosialt og åndelig i det miljøet som omga ektemannen. 22) Ekteskapet
ga henne tilgang på informasjon som ga grunnlag for å mene og handle. Også konene til
Vestfoldpolitikerne fikk inspirasjon og tilgang til politiske miljøer gjennom sine engasjerte og
liberale ektemenn, og det var et naturlig valg for dem å engasjere seg i arbeidet for
kvinnestemmerettsreformer. De kunne dessuten diskutere politikk og reformarbeid med sine
ektemenn som hadde førstehånds kjennskap til dette.
Benytter vi oss av folketellingen for 1900, kan vi identifisere 34 av kvinnene som var med i
Holmestrands ledd av L.K.S.F. i 1904. 23) Av disse er 10 stykker ugifte. Av de tilsammen 10
ugifte kvinnene finner vi hele 9 med tilknytning til skolemiljøet. Mathilde Eriksen, leddets
stifter, var selv lærer, og hun har åpentbart fått med seg sine kolleger i foreningen. Gjennomsnittlig
alder på disse kvinnene er 31,5. 24) Men de gifte kvinnene var i majoritet under
oppstartsfasen – i Holmestrand som i Larvik var det gifte kvinner som hadde ønske om og
mot og rom til å delta i en forening for kvinnestemmerettens fremme. 24 av de gifte kvinnene
finnes i folketellingene fra 1900. 25) Gjennomsnittsalderen var her 42,3 år. Vi finner "det
gode borgerskap" i Holmestrand. Blant ektemennene er det to leger, fem skipsførere, fem
handlende, dyrlegen og banksjefen. Også i styret i Holmestrands ledd av L.K.S.F. var det
mange skolefolk. Mathilde Eriksen fortsatte som formann, og Ragna Berg, lærerinne ved
døvstumskolen, ble nestformann i 1905. Sekretæren var gift med en overlærer. Mathilde
Eriksen holdt et fast grep om foreningen sin og jobbet jevnt og trutt for kvinnestemmerettssaken,
og i løpet av 1905, foreningens andre år, hadde foreningen årsmøte og 4 styremøter,
dessuten et offentlig møte og 2 medlemsmøter. 26).
Foreningen holdt seg ikke strengt til kvinnestemmerettsspørsmålet, en del av formålet var å
skolere kvinnene slik at de ville bli i stand til å forstå spørsmål knyttet til den politiske arena. I
unionsoppløsningsåret var foreningen naturlig nok opptatt av temaer knyttet til forståelsen av
unionsbruddet. 2. mai 1905 ble det holdt et møte med adgang for både menn og kvinner. Et av
medlemmene holdt foredrag om konsulatsaken. 9. november 1905 ble det holdt
medlemsmøte, og N.K.N.`s skrift "Norge" ble lest høyt. Deretter var det diskusjon om
"fedrelandets stilling" og om valget av statsform. Også på medlemsmøtet i februar 1905 var
temaet noe utenfor stemmerettsproblematikken. Etter innledning av formannen, ble det
diskusjon over temaet "selvhjelp". Dette året arbeidet foreningen for å få huslig økonomi
opptatt som frivillig fag ved folkeskolen. Dette måtte den imidlertid oppgi: "Hindringene viste
seg dog å være uoverkommelige". 27) L.K.S.F.`s lokale ledd i Holmestrand var på ingen måte
bare opptatt av kvinnestemmeretten. Foreningen satt ulike temaer på agendaen, ikke bare
politiske. Den hadde mer karakter av en kvinnesaksforening, eller en slags kvinnelig
diskusjonsforening med en oppdragende og skolerende funksjon. Kanskje var dette nødvendig
for å holde medlemmene engasjerte og positive i forhold til medlemskapet i foreningen.
298