Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

kommenterte Tunsbergeren innsatsen til kvinnene i Tønsberg. (5/12-1907) Det hadde vært
større deltagelse ved dette valget enn noen sinne tidligere. Det framgikk av forfallsbehandlingen
at det hadde vært mye sykdom i byen mens valget foregikk, særlig blant
kvinnene. Men likevel møtte kvinnene svært godt fram. Avgitte godkjente stemmer var 1541,
av disse var 584 kvinner.
I 1910 offentliggjorde Tønsbergs Blad listene og valgresultatene.2) Det Liberalekonservative
og Frisinnede Venstres valgliste inneholdt 4 kvinner, Avholdspartiet hadde 4 kvinner på sin
liste, Arbeiderpartiet hadde 3 kvinner og Venstre 4 kvinner. Det nye bystyret bestod av 4
kvinner, en fra Arbeiderpartiet og tre fra Høyre. Blant annet ble Johanne Sindingvalgt inn i
kommunestyret for Høyre. Hun var politisk engasjert i mange år og var en aktet lærerinne ved
Tønsberg Høyere Allmennskole. Avholdspartiet fikk ingen kvinner med i bystyret i 1910, og
Færder beklaget dette i en førstesidesartikkel om kommunevalget (6/12-1910) :
"Ingen kvinder er kommet med blandt repræsentanterne. Dette maa beklages. Det var frygten for dette resultat,
som bragte mange til at stille sig tvilende likeoverfor det princip, som vort parti iaar har fulgt: at stille alle
kandidater likt, og lægge avgjørelsen i vælgernes haand. Det viser sig at være praktisk talt umulig at faa kvinder
valgt, hvis de ikke er kumulert paa listen, og vedk. parti faar ind mindst alle de kumulerte. Grunden til dette er
visselig den, at kvinderne selv er tilbøielig til at stryke sine egne kjønsfæller."
Færder forsøkte gjennom konservativ verdiformidling å få kvinnene i Tønsberg til å stemme
med Avholdspartiet, men kan hende har nettopp konservative verdier fått Avholdspartiets
sympatisører til å sørge for at ingen kvinner ble valgt inn i bystyret i 1910 fra Avholdspartiets
liste.
I 1913 var det igjen kommunevalg. Denne gangen hadde Det borgerlige avholdspartiet 2
kvinner på sin liste, Høyre og Frisinnede Venstre hadde 4 kvinner, Tønsbergs Arbeiderparti
hadde 3 kvinner og Venstre hadde 5 kvinner. (Tønsbergs Blad 29/11-1913) Ved dette valget
hadde alle partiene kumulert kvinnene. Høyre fikk inn 3 kvinner i bystyret og Det borgerlige
avholdspartiet fikk inn 2 kvinner. (3/12-1913) Høyre fikk også inn en kvinne i formannskapet,
fru Aagot Seeberg.(Vestfold Arbeiderblad 23/12-1913) som hadde vært med i kvinnestemmerettsarbeidet
i byen i mange år.
Noter
1) NOS kommunevalget i Vestfold
2) Tønsbergs blad 1910: 21/10, 28/10, 21/11 og 7/12
3. 3. 4. Oppsummering
Tønsberg var en gammel sjøfartsby med rederfamilier gjennom generasjoner og klasseskiller
innenfor bysamfunnet. Etter Anna Bugges foredrag i Tønsberg i 1889, skrev 22 kvinner fra
byen under på petisjonen til Stortinget.
Et innlegg i Tønsbergs Venstreavis, Tunsbergeren, i 1892 førte til diskusjon i avisspaltene.
Innsenderen var ganske konservativ i sitt syn på kvinnerollen. Johan Albert Hoff hadde da
overtatt som redaktør, og avisen som tidligere ikke hadde ofret mye spalteplass på
kvinnestemmerettsproblematikken, tillot nå diskusjon om denne på første side i avisen og
tilkjennega et positivt syn på kvinnens deltagelse i det offentlige liv. Hoff var ganske radikal i
sine holdninger og argumenterte for kvinnestemmerett mye ut fra rettferdighet, men også ut
fra nytteperspektivet for samfunnet på grunn av kvinnens spesielle evner. Avisen fortsatte
fram til 1898 å ha en positiv innstilling til kvinnestemmeretten. Det hadde imidlertid ikke den
292