Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

uttrykk i avisa, sannsynligvis fordi Gjengangeren var redd for å støte vekk potensielle
Høyrevelgere - 1910 var valgår. Og kvinnestemmeretten var nok viktig også for
Høyretilhengere. I steden informerte avisen om reformens utvikling på tinget. Den trykte også
Konstitusjonskomiteens argumenter for en kvinnelig alminnelig stemmerett:
1) 8 års erfaring - 1907-utvidelsen har ikke virket avskrekkende- Ønskelig med en jevn økning av kvinner.
2) Kvinnenes deltagelse i det kommunale liv gavner og beriker det.
3) Kvinnene deltar i stigende grad i valgene.
4) Urettferdig å stenge kvinnene ute.
5) Stemning for reformen i alle politiske partier.
6) Censussystemet har uheldige resultater.
Disse argumentene kommenteres ikke, de refereres kun. Det kan virke som om Gjengangeren
distanserte seg, den var villig til å informere, opplyse om realiteter, innta en formidlerrolle,
men ikke offentliggjøre subjektive vurderinger i forhold til alminnelig kommunal stemmerett
for kvinner.
Valgagitasjonen overfor kvinnene foran det kommende kommunevalg var noe mindre enn
tidligere. Kan dette skyldes redselen for den nye velgergruppen, kvinnene som etter censussystemet
ble holdt utenfor? Imidlertid var det fortsatt viktig for redaksjonen at kvinnen kom
med i politikken fordi hun var kvinne, kvinneligheten var av statisk karakter og nettopp disse
kvinnelige evner og egenskaper var nyttige i politikken. En bestemmelse av kvinnens natur
var alltid til stede, implisitt eller eksplisitt i alle uttalelser om kvinnens stilling i avisspaltene.
Spenningsforholdet mellom kvinnens rolle i hjemmet og hennes nye politiske rolle ble så vidt
berørt - bare for å bli avfeidd med at hjemmene ble tilført nye verdier ved kvinnens politiske
interesser.
Venstreavisen i Horten var ikke fornøyd med Venstrekvinnens interesse og deltagelse i
politikken. Hortens Avis skrev 1/2-1910:
"Det er et beklagelig faktum at kvinderne i vor by hittil ikke tilstrækkelig har blit med i de kommunale ombud,
hvor særlig deres deltagelse var ønskelig Men det er noget kvinderne selv vil kunne rette paa ved at delta i de
politiske møter og der fremkomme med sine synsmaater og krav."
Avisen var ute med pekefingeren for kvinnene som sognet til Venstre, det var ikke sterk nok
interesse for politikk hos Venstrekvinnene i Horten, mente avisen. Diskusjonen om Venstres
manglende interesse for å velge kvinner til skolestyret, fortsatte faktisk inn i 1910. Legen
Kristian Larsen var på det tidspunkt formann i Horten Venstre. Hortens Avis trykte 14/3-1910
et inserat kalt "Venste og kvinderne" på første side. Innlegget var undertegnet "Flere
venstrekvinder". De skrev at i Hortens Avis for 24.oktober 1909 hadde bladets redaktør
tilkjennegitt at han ikke ønsket å forlenge diskusjonen med "Venstrekvinne". Venstrekvinnene
ønsket å få formannen i Venstre på banen:
"Idet bladet herved (øiensynlig utmattet) lægger vaabnene ned, stilles det os i utsigt en eventuell redegjørelse fra
venstreforeningens formand angaaende venstres stilling ved siste skolestyrevalg. Æfter saa længe forgjeves at ha
ventet paa en saadan, tillader vi os at spørre hvad grunden kan være til dens uteblivelse. For det er vel ikke
meningen at den lange taushet skal bety at der heller ikke fra dette hold kan gis nogen tilfredsstillende forklaring
av det paaklagede forhold?"
Redaktøren kommenterte på første side at Venstreforeningens formann var gjort kjent med
innlegget og at han ønsket å publisere sitt svar til kvinnene. Deretter tryktes dette, også på
første side. Venstreformannen påpekte at ordfører, magistrat og formannskap uten
partiforskjell hadde vært enige i den tolkningen av loven som fulgte etter siste skolestyrevalg.
124