Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

oppgavene til stemmerettsforeningene, men var likevel en upolitisk og bredere engasjert
forening, knyttet til den "husmoderlige linjen" innenfor kvinnesaken. Men foreningen hadde
klart en allmenndannende funksjon i kvinnemiljøet og økte bevisstheten i forhold til
samfunnsrollen hos kvinnene. Kvinnenes samtaleforening hadde i mars 1909 besøk av
Johanne Sinding fra Tønsberg, tidligere formann av Tønsbergs ledd av L.K.S.F. Hun holdt
foredrag om dyrebeskyttelsen, dette ble i sin helhet referert av Sandefjords Blad. 28)
Aktivitetene i Samtaleforeningen var ikke mange i 1909, og Sandefjords ledd av L.K.S.F. var
trolig nedlagt. Sandefjordskvinnene mistet dessuten en markant lederskikkelse innen
kvinnemiljøet i Sandefjord, Dorothea Christensen døde i 1908.
Kvinnene fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1910. Sandefjords Blad oppfordret
Sandefjordskvinnene til å møte opp og høre på Margrete Christensens foredrag om kvinnene
og kommunevalget: 29) "Kvinderne og valget.” Margarete Christensen, født Ebbesen, var
hustelllærerinnen som som hadde vært en av de mest trofaste til å arbeide for kvinnestemmerett
i Sandefjord. Hun hadde også vært sin svigerinne, Dorothea Christensens
støttende samarbeidspartner. Kvinnenes samtaleforening fikk Margrete Christensen til å holde
foredrag i foreningen om "kvindernes deltagelse i kommunevalget". Sandefjords Blad skrev at
siden det var første gangen kvinner skulle gå til valg på samme vilkår som menn, skulle man
tro at et slikt foredrag i Samtaleforeningen ville være aktuelt for mange. Kvinnene trengte å
sette seg inn i hvordan man skulle forholde seg og hvorfor kvinnene måtte benytte seg av den
nye retten som var gitt dem. Avisen skrev:" Man være samtaleforeningen taknemmelig for at
de ved en anledning som denne aapner sine døre for alle kvinder."
Avisen roste Christensens innsats:
"Fru Christensen har holdt sit foredrag efter opfordring mange forskjellige steder, like op til Trondhjem og
Kristiansund. Overalt blir det mottatt av de talrige tilhørere som et alvorlig vækkende, manende og oplysende
foredrag. Vi vil derfor paa det stærkeste opfordre Sandefjords kvinder til at møte talrig frem paa tirsdag kl. 5 i
ungdomslokalet. Foredraget er aldeles upolitisk og passer saaledes for alle standpunkter."
Høeg og Mørck omtaler Margrete Christensen i ”Norske Kvinder”. Det første forslaget om
skolekjøkken fremkom i Kristiania i 1889. Det gikk ikke igjennom, men det ble opprettet et
skolekjøkken i Sandefjord i 1890 ved privat innsamlede midler. Margrete Christensen ble den
første skolekjøkkenlærerinnen i Norge og ”ved sin praktiske dygtighet og sit varme hjertelag
var hun vel skikket til at opta arbeidet.” 30)
Mye av kvinneorganiseringen i Sandefjord var preget av svigerinnene Christensens
engasjement for husmorsak og skolekjøkkentanken. Kvinneaktivitetene og tilnærmingen til
kvinnesak og kvinnestemmerett ble farget av det konservative ståstedet disse aktørene hadde.
Likevel arbeidet de på sin moderate måte for kvinnestemmerettens fremme, men på en
forsiktigere måte enn det vi fant at Hortens- og Larvikskvinnene gjorde. Etter hvert fikk også
Sandefjord og nabokommunen Sandeherred et felles kvinneråd som engasjerte seg i en del av
de sakene som Samtaleforeningen hadde vært opptatt av.
Noter
1) Petisjonen til Stortinget underskrevet av 4533 kvinner, innlevert 23. april 1890. Qvam-arkivet
2) Folketellingen for Sandefjord av 1900. Digitalarkivet.
3) Kjølseth 1914 s. 94
4) Agerholt 1973 s. 185
5) Finn Olstad Sandefjords historie. Bind 1. Strandsitter og verdensborger. 1995
6) Kolstad 1964 s. 53
7)L.K.S.F.`s protokoll 1898 - 1902
8) Folketellingen 1900. Digitalarkivet
221