Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

mente at alminnelig stemmerett var et så sterkt rettferdighetskrav at det måtte være riktig å
arbeide for det uansett. Buskeruds Amtstidende oppfordret også Drammens velgere til å
stemme på Betzy Kjelsberg: (16/10-1909)
"Kvindernes anerkjendte fører i vor by, fru Betzy Kjelsberg, er stillet som venstres varamandkandidat i
Bragernæs kreds, medens høire ikke paa nogen av sine stemmesedler her i byen har fundet plads for nogen
kvinde. Kan de kvindelige vælgere paa Bragernæs undlate at stemme paa fru Kjelsberg? "
I samme nummer av avisen finner vi et langt inserat kalt "Kvinderne og valget". Inseratet er
underskrevet " Kvindelig vælger". Innsenderen ba kvinnene om å ta ansvar og stille seg
kritisk til all den agitasjon de ble utsatt for. Hun advarte mot Høyres forvrengning av
virkeligheten. Derfor måtte kvinnene stole på seg selv, glemme alle Høyres trusler og sette
seg inn i Venstre program. Avisen annonserte også Gina Krogs tale i Drammen og oppfordret
sterkt alle leserne om å møte opp for å høre på henne. (10/10-1909) Gina Krog ble presentert
som kvinnesakens store fører:
"Frk. Krog, der iaar er stillet som venstre stortingskandidat i Uranienborg kreds, Kristiania, har i sin tid reist
kampen for kvindernes stemmeret og siden har hun uavbrutt kjæmpet for kvindernes krav. Naar vort land staar
saa langt fremme paa dette omraade, saa skyldes det for en væsentlig del frøken Gina Krog. Alle kvinder bør
høre hvad deres fører har at sige i denne valgkamp."
Den konservative avisen i Holmestrand hadde stoff om kvinnestemmeretten i 1912, men
begrenset til 5 ganger gjennom årgangen. 17) I februar trykte Jarlsberg en artikkel på første
side av professor Fredrik Stang om stemmerett for kvinner. (Jarlsberg 8/2-1912) Han gjorde
rede for at Høyre ennå ikke hadde tatt standpunkt til spørsmålet om hvorvidt alminnelig
stemmerett for menn og kvinner skulle opptas på programmet, men at sentralstyret hadde
begjært uttalelser fra de lokale foreningene. Stang ønsket imidlertid å uttale seg om saken slik
at det kanskje kunne ha en virkning på drøftingene som skulle foregå rundt om i landet. Han
mente det nå var viktig å fjerne ulikheten mellom menn og kvinner. At denne ulikheten ville
bli fjernet, var det ingen tvil om, alle partier ville sikkert være med på det. Mange Høyremenn
ville sikkert være for dette, men spørsmålet var heller om Høyre nå skulle protestere mot det
som alle visste ville komme. Artikkelen var et forsvar for kvinnestemmerettsreformen, og vi
fant samme artikkel i Gjengangeren 1912.
Jarlsberg tok inn informasjon om forslaget fra L.K.S.F. om endringer av grunnloven i
forbindelse med utvidelse av stemmeretten.(7/3-1912) Forslaget ble referert detaljert med nye
paragrafer og ulike alternativ. Men avisen refererte også et foredrag av dr. phil Lis Jacobsen i
Danske Kvindesamfund kalt "Kvinderne og Fremtiden".(6/4-1912) Avisen kalte foredraget
for eiendommelig og mente at det ga forsamlingen en overraskelse. Fordragsholderen mente
at oppgavene til mannen og kvinnen i fremtiden kom til å bli ulike, det beste for kvinnene var
å forstre og oppdra barn. Ingen kvinne maktet fullt ut å være mor og politiker. Hun håpet at
kvinnebevegelsen i sin daværende form var midlertidig. Hun anså kvinnestemmeretten for
betydningsløs, da stemmeretten hadde vist seg kun å ha til følge at stemmerettstallene ved
valgene hadde blitt mangedoblet og at kvinnene hadde endret seg fra å være mennesker til å
bli partigjengere. 18)
Holmestrands konservative avis hadde ingen subjektive kommentarer om kvinnestemmeretten
1912, men valgte nok likevel å akseptere den alminnelige kvinnelige stemmerett ved å
publisere professor Stangs argumentasjon for den på første side av avisen. Buskeruds
Amtstidende var ikke opptatt av kvinnestemmeretten i 1912. Kun en gang gjennom året 1912
317