Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

familielivet, hvorpaa samfundet er bygget." Kvinnene ønsket å beskytte hustruen i denne
sammenheng, hun var bæreren av de tradisjonelle familieverdiene som den konservative
foreningen satte høyt.
Få dager seinere kom det en reaksjon på denne uttalelsen i form av et leserbrev. 19)
Innsenderen påpekte at lovforslaget om "uægte barns arverett" visstnok hadde mange
motstanderer blant kvinnene. Denne motstand var vanskelig å forstå, man burde heller
oppmuntre til ærlighet og sannhet enn fortielse og hemmeligholdelse.
Men Kvinnenes samtaleforening engasjerte seg også i kvinnenes stemmegivning 1904.
Sandefjords Blad informerte om at foreningen skulle ha møte hvor også ikke-medlemmer var
velkomne. 20) Etter foredrag og diskusjon ville det bli en redegjørelse om det forestående
kommunevalg. Avisen oppfodret enhver kvinne som på noen måte kunne, til å møte fram.
I en notis kalt "Kvindernes samtaleforening" oppfordret Sandefjords Blad i 1905 kvinnene til
å slutte seg til foreningen, som særlig ønsket flere kvinner fra landet. Sandeherred,
Sandefjords nabokommune, var på det tidspunktet svakt representert i foreningen. 21) I
desember 1905 holdt byfogd Johannessen foredrag i Kvinnenes samtaleforening om
kvinnenes rettslige stilling. 22) Foredraget ble detaljert referert i Sandefjords Blad på første
side.
Det er ikke så mye vi vet om Sandefjords ledd av L.K.S.F. i 1907. Men vi vet at i 1907 var
kvinnene i Sandefjord med på å støtte aksjonen fra kvinnene landet over satt i verk overfor
stortingsrepresentanter, angående innførelsen av statsborgerlig stemmerett for kvinner. 64
kvinner fra Sandefjord hadde, sammen med en rekke andre kvinner i landet, skrevet under på
følgende henvendelse:
”Landskvindestemmeretsforeningen oversender herved en henstillen til Dem fra undertegnede kvinder over 25
aar, bosatte i Deres valgkreds om at arbeide og stemme for, at kvinders statsborgerlige stemmeret lovfæstes i den
kommende stortingsperiode.”
Denne henstillingen ble sendt til konstitusjonskomiteen fra 5 stortingsmenn. 23)
I følge L.K.S.F.`s protokoll, meldte Henriette Ebbesen seg ut av foreningen 20/4-1911. Men
fra 1910 til 1915 står fremdeles Sandefjords ledd oppført med 6 medlemmer. Det kan ha vært
en liten trofast gruppe som har holdt ut selv om kvinnestemmerett etter census var innført.
Men Henriette Ebbesen var også medlem av Kvinnenes samtaleforening som hadde sprunget
ut av kretsen rundt Dorothea Christensen og "Hjemmenes Vel".
I en lengre artikkel i Sandefjords Blad 6/4-1907 omtales Hjemmenes Vel som formannen i
"Kvinnenes samtaleforening" i Sandefjord, Dorothea Christensen, hadde vært med på å stifte.
Det var nødvendig med en slik samtaleforening slik samfunnet var, mente avisredaksjonen.
Overalt sluttet likesinnede seg sammen i foreninger, som skulle arbeide for felles synsmåter
og felles beste. Kvinnene hadde også sine særinteresser, som hus, barneoppdragelse, kvinners
arbeid i kommunen og som frivillig sosialarbeider. Det var vanskelig å samle kvinnene under
et felles banner, og det hadde heller vært tradisjon for i Norge å danne kvinnelige
organisasjoner som tok opp de spørsmål som interesserte kvinnene, forberedte dem, diskuterte
dem og etter hvert fant hensiktsmessige og nødvendige løsninger. Det hadde vært fordel for
kvinnene om de kunne samles under en felles ledelse, valgt av en stor forening, der
enkeltmedlemmene gjennom diskusjon kunne komme fram med særmeninger og gi råd.
Stemmerettens og kvinnesakens tilhengere hadde kjempet dyktig og energisk, men hatt dårlig
framgang, i følge avisen. De hadde bare klart å samle en liten del av landets kvinner.
219